Rødvin Til And

Ender I Norge | Sommer Job I Norge

Dykkender Kanvasender, hunnen foran og hannen bak Vitenskapelig(e) navn: Aythyini Delacour & Mayr, 1945 Aythyinae Norsk(e) navn: dykkender, lette dykkender Biologisk klassifikasjon: Rike: Dyreriket Rekke: Ryggstrengdyr Klasse: Fugler Orden: Andefugler Familie: Andefamilien Underfamilie: Ender Antall arter: 20 Habitat: tilknytta vatn og sjø Utbredelse: kosmopolitisk Delgrupper: se inndeling Dykkender (Aythyini) er ei delgruppe ender. Gruppa har en kosmopolitisk utbredelse, men de fleste er hjemmehørende på den nordlige halvkula. Denne artikkelen handler om gruppa Aythyini. Mange av de endene som tradisjonelt kalles dykkender i Norge, regnes til en annen gruppe, fiskender (Mergini). Det gjelder blant annet velkjente arter som kvinand, ærfugl og svartand. Biologi [ rediger | rediger kilde] Dykkender har bredt nebb og flyter dypt i vannet, noe som skyldes at knoklene er mindre penumatisert enn hos mange andre ender. Stjerten vender nedover og baktåen har bred svømmelapp. Fuglene må løpe langs vannoverflaten for å kunne ta til vingene.

Andefugler, ender - Anseriformes - Naturfakta

  1. Topp 100 jentenavn 2017
  2. Ender i norge 10
  3. Veien til Helse - Blogg om helse og livsstil
  4. Nav i norge
  5. Symptomer på HIV og AIDS | HIV Test Norge
  6. Ender i norge 3
  7. Kakekrigen oppskrifter 2017
  8. Bo i norge
  9. Sjeldne ender i norge
  10. Ender i norge video
  11. Bli kvitt bananfluer - Plusstid
  12. Hvordan slutte å snorke

I norge

ender i norge build

Login

ender i nord norge

Bilder

Plystreender ligner mer på små, slanke gjess, og de uttrykker en karakteristisk plystrende lyd når de flyr, eter og sosialiserer. Ender skiller seg fra skarvender (Oxyurinae) gjennom morfologiske forskjeller i stjerten. Skarvender særpreges av en stiv, kort stjert med smale fjær. Ender skiller seg fra svaner og gjess gjennom en betydelig mindre fysisk størrelse, og ved at de har svømmelapp på baktåen, noe svaner og gjess mangler. Ender viser tydelig kjønnsdimorfisme, gjennom at hannens fjærdrakt er mer prangende enn hunnens, som ofte er kamuflasjefarget. Inndeling [ rediger | rediger kilde] Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018). [1] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). [2] [3] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Hotell i norge

Knoppsvane og sangsvane er allikevel blant de største (tyngste) fuglene som kan fly. [2] Mange av artene viser sterkt kjønnsdimorfisme, der hannen har ei mer prangende fjærdrakt enn hunnen, som ofte er kamuflasjefarget. Mange hanner får også spesielt prangende fjærdrakt i hekketiden, som mytes når hekkesesongen er på hell. Den fjærdrakten som da oppstår kalles eklipsedrakt og er uanselig i forhold til hekkedrakten. Arten mandarinand ( Aix galericulata) er et eksempel der hannen får eklipsedrakt. Hos svaner, gjess og plystreender har imidlertid hannen og hunnen tilnærmet identisk fjærdrakt. Artene i andefamilien er selskapelig anlagt og opptrer som oftest i grupper. Der er tilpasset et liv nært tilknyttet vann og har svømmeføtter. De fleste artene foretrekker ferskvann, men noe er også tilknyttet sjø. I hekkesesongen har gjerne artene litt avstand mellom hekkeplassene og eteplassene. Migrerende arter danner ofte store flokker under trekk og flyr gjerne i formasjon. [2] Fuglene i andefamilien tilbringer typisk mesteparten av tiden flytende i vannflaten, men artene er individuelt tilpasset og fyller gjerne særegne økologiske nisjer.

(2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D. A. & de Juana, E. (eds. ). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from on 15 April 2018). ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. (publisert 22. 5. 2008). Besøkt 2016-04-10 ^ Syvertsen, P. O., M. Bergan, O. B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: ^ «Taxonomy in Flux: Version 2. 63». 8. oktober 2013. Besøkt 17. april 2014. Kilder [ rediger | rediger kilde] «Taxonomy in Flux: Version 2. Besøkt 16. april 2014. P. O. Syvertsen «Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990–2008: norske navn på verdens fugler». Norsk ornitologisk forening. Besøkt 8. april 2014. C. Perrins (1987).

Men på land så spiser de også bær, frø og korn. 7 arter som er vanlige i Norge Alle artene innenfor Gressender familien, holder seg til ferskvann i hekketiden. Men ellers er de like gjerne å finne i saltvann, som i ferskvann. Dette er de 7 artene som er godt etablert i Norge: Skjeand, Knekkand, Stokkand, Brunnakke, Krikkand, Stjertand og Snadderand. Noen litt mer sjeldne arter Vi er fortsatt innenfor Gressender familien, men med noen familiemedlemmer som er ganske så sjeldne her i Norge. Gullkinnand, Amerikablesand, Amerikakrikkand, Blåvinge and og Rødfot and. Vi skal senere bli kjent med de andre familiene, og jeg synes oppriktig talt at Stokkanden – fortjener mer omtale. Dette er jo en fugl som de aller fleste av oss har et forhold til, og det er uten tvil den mest tallrike anden vi har i Norge.

avinor-værnes-avgang
Tuesday, 27-Dec-22 18:26:01 UTC