Fekal Transplantasjon Norge
Lied forteller dessuten: – Vi har også fått støtte fra Norges forskningsråd til en tredje studie, hvor vi skal se nærmere på hvordan bakteriesammensetningen i tarmen påvirker hjernen, sier Lied. Referanser: Mazzawi, T. The kinetics of gut microbial community composition in patients with irritable bowel syndrome following fecal microbiota transplantation. Plos One. (2018) LavFODMAP - mat ved IBS. Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer, Helse Bergen. (2016)
Tromso norge
Deretter ble både symptomer og bakteriesammensetningen i avføringen hos pasientene målt én uke, tre uker, tolv uker og 28 uker etter transplantasjonen. Den ble også sammenlignet med bakteriesammensetningen i donors avføring på de samme tidspunktene. – Undersøkelsene våre viser at 70 prosent av pasientene opplevde bedring av symptomene sine og bedre livskvalitet, tre måneder etter behandlingen, sier Lied. 28 uker etter hadde effekten dabbet noe av, men det var fortsatt en betydelig forbedring av symptomer. De fant også at bakteriesammensetningen hos de syke og de friske var blitt mindre forskjellig fra hverandre. Med andre ord: Bakterieprofilen hos pasientene ble mer lik den hos donorene. Bytter ut «slemme» bakterier med «snille» Bakteriesammensetningen i tarmen vår spiller en stor rolle for hvordan vi føler oss, ifølge forskerne. – Forholdet mellom de ulike bakteriene i tarmen vår produserer ulike metabolitter, som kan gi symptomer som IBS. Funnene våre kan indikere at det kanskje er mulig å varig endre bakteriesammensetningen i tarmen og reetablere med en sunn bakterieflora hos pasienter med IBS, sier forskeren.
Overlege Rasmus Goll ved gastromedisin UNN Tromsø er prosjektleder i studien. Per Christian Valle er overlege ved gastromedisin i Harstad. Begge var veiledere for Peter Holger Johnsen i studien om irritabel tarm, og fortsetter som det i ME-studien. Med i gruppen er også seksjonsoverlege og stipendiat ved fysikalskmedisinsk UNN Harstad, Guri Heiberg, samt allmennlege Frank Hilpüsch. Når diagnosen er stilt er det allmennpraktikerne som følger opp pasientene videre. Hilpüsch var også med på irritabel tarmstudien. – Søknaden til forskningsrådet var motivert med at prosjektgruppa har vist gjennomføringsevne med irritabel tarmstudien. Samtidig ønsket vi en tverrfaglig tilnærming slik at vi fikk belyst flere aspekter ved sykdommen. Dette vil sørge for at vi får ivaretatt deltakerne på studien på en så god måte som mulig. I tillegg hjalp det nok for søknaden at vi fikk til en samarbeidsavtale med et internasjonal anerkjent forskningsmiljø fra USA, avslutter Peter Holger Johnsen. Av de totalt 30 millionene som er innvilget fra Forskningsrådet til de fire studiene knyttet til CFS/ME, er fem millioner dedikert prosjektet i Harstad.
Oppdatert: 08. 02. 2019 (Først publisert: 01. 2019) Forskning på fekal transplantasjon er fortsatt i startgropen og ved Senter for ernæring er det for første gang undersøkt sammensetningen av tarmbakteriene til pasientene som har fått behandlingen. Les saken som Det medisinske fakultet har skrevet her.
Det er funnet forhøyet markører i immunforsvaret som kan være tegn på en lekkasje av bakterieprodukter fra tarmen. Denne lekkasjen kan igjen skyldes en tarmflora i ubalanse, sier LIS-lege Peter Holger Johnsen ved medisinsk avdeling UNN Harstad. – Fra studier på andre sykdommer vet man at en tarmflora i ubalanse kan normaliseres ved overføring av tarmbakterier fra en nøye utvalgt frisk donor til tarmen hos den som er syk. Det er dette som kalles fekal transplantasjon. Ved medisinsk avdeling UNN Harstad har vi nylig gjennomført en studie med behandling av irritabel tarmsyndrom med fekal transplantasjon. Gjennom dette arbeidet kom vi på sporet av at samme behandlingsprinsipp også kunne fungere ved CSF/ME, sier Johnsen, som er initiativtaker til prosjektet og stipendiat for studien om irritabel tarmsyndrom. Rekruttering av deltakere Tarmflora er sannsynligvis relatert til mange sykdommer, og kan også være en årsak til utvikling av CFS/ME. Pasienter har selv vist interesse for temaet, og derfor er forskningsprosjektet blant de utvalgte fra Forskningsrådet.
- Fekal transplantasjon norme iso 9001
- Tarmflorabehandling | Tidsskrift for Den norske legeforening
- Fekal transplantasjon norme iso
- Blir ikke kåt
- Forskningsjubel for tarmprosjekt for ME-syke - Pingvinavisa
– Du er likevel tvilende til at det allerede nå bør være et tilbud? – Ja, men dette er vanskelig, jeg skjønner jo at pasienter som ikke blir frisk av dagens behandlingstilbud ønsker å forsøke denne behandlingen, vedgår Johnsen. Ubesvarte spørsmål Under debatten fikk Johnsen støtte fra flere som mener det er for tidlig å tilby FMT som standardbehandling, blant andre overlege og forsker Tarek Mazzawi ved Haukeland universitetssykehus. – Vi vet ikke om IBS er en patogen tilstand eller en mild tilstand på grunn av endringer i mikrobiotika. Administrasjonsmetoden, mengden feces og hyppighet må avklares. Det er ikke bare bakterier som transplanteres, også andre ting vi ikke vet nok om. Jeg mener dette ikke bør gjøres i klinikken før vi har mer forskning, og før det kommer retningslinjer, sier Mazzawi. Han har selv gjennomført en pilotstudie på FMT hos IBS-pasienter. Studien viste bedre symptomer samt endret tarm-mikrobiota, kort-fettsyrer og endokrine celler etter FMT, så stor forskjell at artikkelforfatterne selv var overrasket.
Såkalt fekal transplantasjon kan bedre hverdagen til denne pasientgruppen. Forskningen på dette feltet er fortsatt i startgropen, og ved Universitetet i Bergen har de for første gang undersøkt sammensetningen av tarmbakteriene til pasientene som har fått behandlingen: – I tidligere studier har man sett på om symptomene bedrer seg, men vi har også sett på om det er en signifikant endring i bakteriesammensetningen hos pasientene som gjennomfører en fekal transplantasjon, sier bidragsyter til studien, Gülen Arslan Lied, professor ved Senter for ernæring ved UiB. Flere opplevde bedring Forskerne i denne studien gjennomførte fekal transplantasjon gjennom gastroskopi. Det innebærer at pasientene får tilført avføring fra friske personer gjennom en slange ned i halsen som går ned magesekken. Studien inkluderte 13 personer, og alle hadde en variant av IBS som hovedsakelig gir diare: Bakteriene i avføringen deres ble målt før forsøket, og pasientene ble bedt om å evaluere sine symptomer gjennom et spørreskjema.
