Fangeleirer I Norge
Åneby Åneby fangeleir i Nittedal var spesifikk for de ca. 100 personene som ble arrestert etter det første Lofoten-raidet 1941. Leiren ble stengt 12. juni 1941, og de gjenværende 115 fangene ble overført til Grini. Grini I 1940 var Grini i Bærum kommune en krigsfangeleir. 12. juni 1941 ble Grini en sivil konsentrasjonsleir, og de 115 fangene fra Åneby fangeleir ble overført. Grini var den største fangeleiren som holdt til i Norge. I alt var 19 247 fanger innom leiren, der 3402 av dem ble sendt videre til Tyskland. I konsentrasjonsleiren var det politiske fanger fra Norge og 18 andre nasjoner, samt kriminelle (svindlere, andre vinningsforbrytere og svartebørshandlere). "Fallskjermen" på Grini varte fra 5. november 1942 til 23. desember 1944. I slutten av oktober 1944 ble Fannrem fangeleir i Orkdal etablert som utekommando under Grini. Det var trange kår med lite mat og hardt arbeid. Desember 1944 kom fangene i kontakt med sivilbefolkningen som forsynte dem med mat, klær og sko. Det foreligger opplysninger om at en av fangene døde angivelig av matforgifting.
Norge i kart
- Fjerne røyklukt i leilighet
- Hytter i norge sommer
- Nordmenn i fangenskap 1940–1945 - Norgeshistorie
- Eggestand til pai
- Ipad pro i norge
- Turist i norge
- Fotokurs Grunnleggende - Fotograf Terje Skåre - Oslo Kamera Klubb
- Fangeleirer i norge live
- Bila i norge
- Ormer i norge
- Religion i norge
Fangeleirene I Norge - Historien om Norge
22. oktober 1941 skjedde de første henrettelsene, da ble to menn skutt. I ettertid ble det henrettet et ukjent antall fanger. Dårlig kosthold fant også sted på Ulven. Enkelte fanger ble plassert i en spesiell enecelle i isolasjonsbrakken ("Lenken"). Isolasjonen varte som oftes så lenge de var under forhør, og det var få tilfeller av direkte midhandling av fangene. Januar 1943 i Mollalia på Espeland i Arna kommune øst for Bergen, begynte byggingen av en ny leir. Noen fanger fra Ulven ble kommandert til å delta i byggingen. Sommeren 1943 ble samtlige fanger fra Ulven overført til Espeland. Forholdene på Espeland fangeleir var dårlige. Det var trangt om plassene i de allerede overfylte brakkene. Vaktene og ledelsen oppførte seg veldig brutalt og tilfeldig, samt de drev på med fysisk mishandling på fangene. "Lenkegjengen" var fanger som var under mistanke for alvorlige forhold. Dette var en egen avdeling med trange celler. Der kunne de bli isolert i månedsvis. Det var ca 200 fanger på Espeland ved krigens slutt.
