Medlemmer Av Eu — 8 Argumenter For Og Imot Å Gi Eu Mer Makt Over Norges Vannkraft – Filter Nyheter
Nordmenn er like mye europeere som det tyskere er, og Europeisk Ungdom mener at disse båndene bør styrkes gjennom et norsk EU-medlemskap. 8. Hvis du ikke liker det – endre det! Ikke ett medlem i Europeisk Ungdom vil påstå at EU er perfekt. Forskjellen mellom oss og nei-siden er at vi har en «stå på»-holdning; vi ønsker å gå inn i samarbeidet for å snu de trendene vi er uenig i, og styrke de områdene vi mener er er gode. EU er kommet for å bli, og da hjelper det ingenting å sitte på rumpa og håpe på det beste – bli med oss i kampen for å ta tak og stå på for å prøve å oppnå det beste Europa som mulig! 9. Vær der når det skjer Gjennom de over 70 avtalene Norge har med EU (som EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og mange andre), får vi være med på leken, mens vi tåler steken. Regler, direktiver og lover kommer til Norge uten at vi har fått være med å utforme dem, og dersom vi er uenige i dem så kommer vi gjerne to år for sent til diskusjonen. Med et EU-medlemskap vil politikerne våre ha mulighet til å ta del i diskusjonene når de skjer i EU, og ikke år etterpå.
Berlaymont-bygningen i Brussel, Belgia, er EU-kommisjonens hovedkvarter. EU-kommisjonen, eller Europakommisjonen, er et av styringsorganene i EU, ved siden av Rådet (tidligere Ministerrådet), Europaparlamentet, EU-domstolen og Det europeiske råd. Faktaboks også kjent som: Europakommisjonen Kommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet og Parlamentet, men har også en betydelig egen vedtaksmyndighet. Dessuten er det Kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene. Oppgaver Kommisjonen har sentrale oppgaver som EUs utøvende myndighet. Oppgavene har også utviklet seg over tid gjennom både traktatsendringer, gjennom stadig utvidelse av EUs oppgaver, og gjennom det vi kan kalle uformell 'oppgave-ekspansjon'. En av de viktige oppgavene til Kommisjonen er å sette dagsorden. Faktisk har Kommisjonen traktatfestet enerett til å gjøre dette, selv om det i praksis ofte også er andre instanser som bidrar til å forme Kommisjonens dagsorden.
2. Flere muligheter for alle Selv om Brussel kan virke langt unna for noen, blir avgjørelsene som tas blant Europas toppolitikere tatt for folk flest. EU har gjort det mulig å jobbe, studere og flytte seg til et hvilket som helst europeisk land uten at det foreligger hindringer. Samarbeidet gjør hverdagen lettere for både EU-borgere og produsenter av varer. Visste du for eksempel at roamingutgiftene settes mer og mer ned fordi EU har jobbet for det? 3. Norske interesser sikres i Europa Norsk økonomi og norske arbeidsplasser er avhengige av en stabil og varig tilknytning til Europa. 70% av all norsk eksport går til Den europeiske union. EU-medlemskap er den eneste garantien for at våre økonomiske interesser ivaretas i generasjoner fremover. Europeisk Ungdom mener at Norge har mest å tjene på å delta i det europeiske samarbeidet. Oljerikdommen gjør at Norge ganske sikkert vil klare seg fint alene i ennå noen tiår, men det kommer en tid etter oljeeventyret. Norsk økonomi trenger den sikkerheten et EU-medlemskap vil innebære.
Skal Norge underlegge seg (enda) en overnasjonal tilsynsmyndighet styrt av EU, som bestemmer hvordan vi får lov til å kjøpe og selge strøm? Debatten har satt fyr i «nei til EU»-bevegelsen, og spenner fra bekymring for høyere strømpriser, via miljø, klima og arbeidsplasser, til spørsmålet om nasjonal suverenitet. Saken skal avgjøres på Stortinget 22. mars, og Arbeiderpartiet er i tvilende vippeposisjon. LO-forbundene strides internt om hva fremtiden vil bringe hvis vi sier ja til å innlemme den tredje lefsa med EUs energilover inn i EØS-avtalen. Som alle andre EU-regler handler lovendringene om å sørge for like regler i medlemslandene slik at strømhandelen sklir lettere, etter EUs mål om fri flyt av varer og tjenester. Dette vil, ifølge unionen, gi « effektivisering, konkurransedyktige priser og høyere servicestandarder », og i tillegg bidra til økt forsyningssikkerhet og bærekraft. For Norges del er det spesielt de to siste punktene som er brukt i debatten for hvorfor vi bør melde oss inn i EUs nyvinning for energimarkedet.
Som betingelse for bistanden kreves liberalisering og privatisering. EUs opptreden overfor verdens fattige betyr at Norge fortsatt bør stå utenfor unionen. Utenfor EU kan vi føre en solidarisk handels- og bistandspolitikk. EU snakker oftere og oftere med bare én stemme i viktige internasjonale fora som FN. Lisboatraktaten betyr at enda mer av utenrikspolitikken samordnes og unionen har fått en fast utenriksminister. Sverige har endret stemmegivningen i FN etter at landet ble EU-medlem. Tidligere stemte Sverige like ofte med land fra sør som fra nord. Som EU-medlem stemmer Sverige nesten aldri med sør. At EU ensretter utenrikspolitikken er et viktig argument mot norsk medlemskap. Utenfor EU kan Norge være en selvstendig stemme i verden. EU løser ikke miljø- og klimaproblemene. EUs ønske om økt økonomisk vekst fører til sentralisering og stordrift. Det leder til overforbruk av ressurser, økt transport og forurensning. EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale.
- Kopi av pass
- EU-kommisjonen – Store norske leksikon
- Medisin mot diare ma
- Ole Johan Finnøy | Institutt for Psykoterapi
Biten med «konkurransedyktig priser» er en av de store innvendingene mot. Alle medlemslandenes regulerings- og tilsynsorganer forhandler om hvordan strømhandelen skal foregå i EUs indre marked i en egen EU-organisasjon. Du har kanskje hørt navnet: ACER. «Norges ACER» er i dag Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Deres rolle er å «regulere nettselskapene slik at strøm overføres til riktig leveringskvalitet og pris, og at strømnettet utnyttes og utbygges på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte». Hvis EUs lovendringer innlemmes i EØS-avtalen vil EU overstyre denne rollen. Å gi fra oss selvråderett til EU gjennom EØS-avtalen har vi gjort flere ganger før. Så, hva er fordelene og ulempene denne gangen? Her er et forsøk på å sammenfatte de viktigste argumentene for og imot:
Jean-Claude Juncker tok denne ambisjonen ett skritt videre ved å etablere visepresidenter som rapporterer direkte til ham. Dette betyr at 'ordinære' kommissærer ikke lenger rapporterer direkte til presidenten, men må gå veien om visepresidenten(e) for å få gjennomslag for egne saker i kollegiet. Denne ordningen ble igjen styrket ytterligere under President Ursula von der Leyen, hvor tre vise-presidenter har blitt formelt opphøyet til " executive vice presidents ". Beslutningsprosessen Beslutninger i Kommisjonen fattes kollegialt, ved at samtlige 27 kommissærer – inkludert presidenten – søker å oppnå konsensus. Det er kun saker som ikke oppnår enighet på lavere nivå som havner på kollegiets dagsorden. Dersom kollegiet ikke oppnår konsensus kan man gå til votering, hvor alle kommissærene har én stemme hver og hvor simpelt flertall er tilstrekkelig for å fatte vedtak. Ettersom kollegiet opererer etter prinsippet om kollegialitet, står alle kommissærene ansvarlige for alle vedtak. Dagens EU-kommisjon Til tross for Walter Halsteins visjon om en lite hierarkisk Kommisjon bemannet av tjenestemenn på midlertidige kontrakter, omfatter dagens Kommisjon over 35 000 tjenestemenn, de fleste ansatt på livslange kontrakter.
4. Et grønnere Europa EU har vært en pådriver i klimakampen, og jobber alltid med å gjøre de 28 medlemslandene grønnere. Med et norsk EU-medlemskap kan vi være med på å lære opp Europa i hvordan grønn energi kan utnyttes best mulig, og dermed være med på å snu kull- og oljetrenden. Norge har også mye å lære av Europa, og sammen tror Europeisk Ungdom at vi står sterkere. Klimaet bedrer seg ikke av seg selv, og sammen med fremtidsrettete og progressive land kan Norge være med på å utgjøre en forskjell. 5. Verden trenger mer samarbeid Det er ikke for mye samarbeid i verden. Norge er opptatt av å være et internasjonalt orientert land, men har valgt å stå utenfor et av verdens viktigste og mest vellykkede samarbeid. 28 land samarbeider allerede og flere er på vei. For 20 år siden var det krig på Balkan og for 30 år siden delte kommunismen Europa i to. EU har gjennom østutvidelsen i 2004 og 2007 samlet Europa, og gjort verdensdelen til et forbilde for mange for hvordan tidligere fiender kan samarbeide.