Sentralisering I Norge, Rensa Fisk I Norge
smp-stories-top-widget Ap-leder Jonas Gahr Støre erkjenner at flere av endringen vil bli stående, men SV-leder Audun Lysbakken mener tannpastaen kan presses tilbake i tuben. Kommentator Thomas Boe Hornburg gir sin dom om hvorvidt endringen vil bli omgjort eller ikke. Les kommentaren her: 1. KOMMUNEREFORM: Større og færre kommuner Regjeringen har fått flertallet med på å dra i gang en omfattende kommunereform. Kommuner over hele landet utreder samarbeid. I vår har Stortinget trukket opp noen linjer om nye oppgaver større kommuner kan få. Hittil er det få konkrete resultater. Stortinget kan komme til å vedta at kommuner som ikke vil må slå seg sammen med naboer. Disse har stemt for: KrF, Venstre Blir det reversert? Nei, slår Hornburg fast. 2. POLITIREFORM — færre politidistrikter Antall politidistrikter reduseres fra dagens 27 til 12 i den såkalte «nærpolitireformen». Regjeringen hevder politiet skal få ressurser til å være mer tilstede i lokalsamfunnet. Kritikerne peker på sentraliseringen, og frykter svakere beredskap i distriktene.
Sentralisering i norme iso 26000
Riktignok er det slik at de største byene i landet har hatt en raskere veksttakt enn andre byer og tettsteder, men samtidig har det ikke vært noen nedgang av betydning i folketallet i landets fylker. I 11 av landets 18 fylker har folketallet hatt en vekst på over 10 prosent i perioden 1999 til 2019. Men også i "utkantfylker" som Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark har det vært en positiv befolkningsutvikling i løpet av de siste 20 årene. Utvikling av tettstedsmønster At utbyggingen av industriell masseproduksjon var avgjørende for den sterke veksten i byer og tettsteder som fant sted på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet i Vest-Europa og Norge er det neppe noen uenighet om. Men denne veksten og befolkningssentraliseringen har også funnet sted og endog blitt forsterket i årene etter tilbakegangen til den tradisjonelle industriproduksjonen – i det vi kaller den post-industrielle fasen. Også andre forhold enn storskala industriproduksjon har bidratt til det bosettingsmønsteret vi har i dag.
Formuesskatten er redusert. Dette og andre endringer medfører totalt kutt i skatter og avgifter på mer enn 13 milliarder kroner. Disse har stemt for: KrF, Venstre Blir det reversert? Skattenivå kan endres. Arveavgift gjeninnføres ikke. 7. NEDSALG AV OFFENTLIGE EIENDELER Regjeringen har fått grønt lys til nedsalg i Telenor, SAS, Entra, Mesta, Baneservice, Veterinærmedisinsk Oppdragssenter samt Ambita, tidligere Norsk gjeringen fikk ikke flertall for nedsalg i Flytoget eller Kongsberg Gruppen. 8. VRIDNING I JORDBRUKSOPPGJØRET/ STØRRE ENHETER I landbruksoppgjøret i 2014 fikk Regjeringen gjennom en dreining i overføringene til bondene som medfører økt støtte til dem som driver stort. Enkelte store grøntprodusenter har fått støtten økt fra ca. 40. 000 til over 1 million kroner. Kritikere mener dette vil gå ut over de små. Disse har stemt for: KrF, Venstre Blir det reversert? Favorisering av de aller største kan endres. 9. ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN Arbeidsgivere gis generell adgang til å ansette på midlertidige kontrakter.
Store sentrale kommuner vinner, mens små distriktskommuner taper når det gjelder utvikling innen næringsliv og bosetting. Likevel finnes det unntak. Hvert år presenteres de siste utviklingstrekkene for næringsliv og bosetting i norske regioner. Det overordnede bildet i Norge er sentralisering, altså at stadig flere bor og jobber i sentrum og færre i distriktene. Endringer i innbyggertallene skyldes at folk flytter mot sentrum og at fødselsoverskuddet synker i periferikommuner. Bildet er likevel sammensatt. Det finnes vekstkommuner også i periferi- og småsenterregioner, og alle landsdeler har kommuneregioner med klar vekst. Kartet viser befolkningsutviklingen i Norge fra 1978 til 2008. Norut Alta – Áltá har deltatt i prosjektet "Sentraliseringens pris" på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Målet for departementet er å få inn tall og analyser de kan bruke når de skal forme distriktspolitikken framover.
- Post i norge
- Sentralisering i norge stand
- Flytting: Fortsatt sterk sentralisering i Norge | Bybloggen
Høy fruktbarhet ikke nok Tendensen til økt sentralisering drives imidlertid ikke bare av flyttinger. I forhold til folketallet har de mest sentrale kommunene flere fødsler og færre dødsfall enn resten av landet. De mest sentrale kommunene, som 1. januar 2009 utgjorde 35 prosent av antall kommuner og 67 prosent av folkemengden, hadde gjennomsnittlig 71 prosent av nettoinnvandringen, 93 prosent av fødselsoverskuddet og 145 prosent av befolkningsveksten fra 2005 til 2009, se tabell 1. De minst sentrale kommunene hadde fødselsunderskudd og en betydelig nedgang i folketallet i denne perioden, som i hvert eneste år siden 1982. Dette kommer blant annet av at disse kommunene har en relativt gammel befolkning på grunn av langvarig stor utflytting. De minst sentrale kommunene har fortsatt litt høyere fruktbarhet (fødte per kvinne 15-49 år) enn mer sentrale kommuner, men forskjellene er langt mindre enn for 20-30 år siden. Den litt høyere fruktbarheten kan ikke lenger kompensere for fraflytting. Stadig færre unge kvinner i utkantstrøk I tillegg har de mindre sentrale kommunene færre kvinner i alderen hvor de får barn.
Starbucks i norge
Prosjektet ble gjennomført i perioden 2007-2008 i et samarbeid mellom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Sweco Eurofutures, Transportøkonomisk institutt (TØI), Nordlandsforskning og Norut Alta – Áltá.
Industriproduksjonen i stor skala forutsatte lett tilgang på arbeidskraft, og denne arbeidskraften ble gjort tilgjengelig gjennom store befolkningsforflytninger fra landsbygda til de raskt voksende industristeder. Selv om det var Storbritannia som innledet denne raske befolkningsvekst i byene på første del av 1800-tallet, spredte sentraliseringen av økonomisk virksomhet og befolkning seg til de fleste europeiske land, og etter hvert resten av verden. Vekst i og dannelse av bysamfunn er også gitt betegnelsen urbanisering, og har et meget stort omfang på verdensbasis. Sentralisering i Norge I Norge fant denne industrialiseringen og urbaniseringen sted noe senere enn i resten av Europa, og da endringene kom var veksttakten i sentraliseringen av bosetningen – med unntak for de større byer, og særlig Oslo – langt lavere enn hva tilfellet var i andre europeiske land. Det er først i tiden etter annen verdenskrig sentraliseringen av landets bosettingsmønster har vært sterk. Dette vises klart i tabellen under, som presenterer tall for andelen av landets befolkning som var bosatt i norske bygder og byer i perioden 1801 til 1946 Tabell.
De mer fjerntliggende omegnskommunene vokser noe langsommere (0, 8 prosent), men raskere enn landet for øvrig (0, 1 prosent), som vist i tabell 1. Sentraliseringen påvirkes av konjunkturene Den regionale befolkningsutviklingen påvirkes særlig av flyttinger, som er svært konjunkturfølsomme. I gode tider flytter folk mer enn ellers og særlig til sentrale strøk. Det har vært høy innenlands mobilitet under høykonjunkturen på 2000-tallet. Siden 1998 har over 190 000 personer flyttet hvert år fra en kommune til en annen, mot rundt 180 000 i årene 1987-1997. Antall flyttinger sank fra en topp på 210 000 i 2007 til 199 000 i 2008. I fireårsperioden 2005-2008 var det bare de mest sentrale kommunene (sentralitet 3) som hadde innflyttingsoverskudd fra resten av landet. De minst sentrale kommunene (sentralitet 0 og 1) hadde også innflyttingsunderskudd når overskuddet fra andre land regnes med. Innvandring virker sentraliserende Innvandring betyr mer og mer for kommunenes befolkningsutvikling, men virkningene avhenger av innvandringsårsak.
Nesten alle landsdeler har hatt befolkningsvekst de siste 30 årene. Nord-Norge er unntaket. - Der ble folketallet redusert med 1 prosent til sammen i samme periode, mens det i andre landsdeler økte med 13-32 prosent. De største byene i nord – Bodø, Tromsø og Alta – har likevel hatt en årlig befolkningsvekst på over 1 prosent pr år. - Nord-Norge er også den eneste landsdelen med negativ nettoinnflytting de siste 20 årene. Østlandet og Agder/Rogaland har hatt størst nettoinnflytting. Sentraliseringen har skjedd i alle landsdeler, men har særlig ført til en omfordeling av befolkningen fra distriktskommuner i Nord-Norge til sentrale kommuner i Sør-Norge, konkluderer Stig Karlstad. Kommunestørrelse Et klart flertall av folk bor i storbyregioner. Men et flertall av kommunene ligger utenfor storbyregionene. Nord-Norge har størst andel folk bosatt i småkommuner. Østlandet og Agder/Rogaland har derimot størst andel folk i større kommuner. Noen områder har hatt særlig ugunstig utvikling de siste 20-30 årene.
- Brukte biler til salgs
- Kjøp sko på nett
- Frivillig arbeid i utlandet for voksne 100
- Feil i selvangivelsen
- Gasskraftverk i norge lyrics
- Andersen og mørk
- Arendal sykehus øyeavdeling norway
- Best i mest sesong 2 ep
- Fra kristiansand til oslo
- Brudd på menneskerettigheter i dag
- Gyldig legitimasjon norme iso
- Esta søknad
- Frikjent sesong 2 siste episode
- Bunker til sales training
- Evo elsykler skøyen verkstedveien oslo
- Sunn middag uten kjøtt
- Valg apningstider oslo 2016
- Norske talenter 2019 calendar
- Av receiver with dab tuner
- Oppdrag dory norske stemmer