Hvordan Oppstår Vulkaner
Helsevirkninger av vulkanaske – irritasjon av øye- og neseslimhinner og luftveier - har først og fremst vært rapportert fra områder nær vulkanutbruddene. Utsatte grupper er personer med lungesykdommer som astma og kronisk obstruktive lungesykdommer (KOLS), hjertekarsykdommer, og barn. Ved høye konsentrasjoner av vulkanaske i bakkenivå, kan det bli aktuelt å be spesielt utsatte grupper å holde seg innendørs. Dette kan sammenlignes med råd som regelmessig gis til befolkningen i de store byene når luftforurensningen er stor. Det amerikanske Environmental Protection Agency (USEPA) foreslår i sine anbefalinger til befolkningen når det gjelder store askenedfall, at det skal tas spesielt hensyn til barn. Barn skal unngå å leke i asken for å forebygge eventuelle helseeffekter. Vulkanaske kan forurense drikkevannskilder, og spesielt utsatt er små overflatevannverk og husstander som samler opp drikkevann fra bekker eller tak. Utfordringer vil eventuelt være knyttet til svovelinnhold og surhet i vannet (lav pH).
- Bakgrunn: Hva er en vulkan?
- Hvordan dannes stratovulkaner/skjoldvulkaner? | Norges geologiske undersøkelse
- Slik oppstår vulkanøyer som Galápagos | Natgeo.no
- Vulkanisme | Norges geologiske undersøkelse
- Vulkanutbrudd og klimagass - Tevas
- Vulkanutbrudd og helse - FHI
Bakgrunn: Hva er en vulkan?
Grovt sett kan jorden deles inn i tre deler: kjernen, mantelen og jordskorpen. Kjernen har en indre fast del som trolig består mest av jern. Den ligger 6 370 km under jordoverflaten. Den har en større ytre, flytende del som består av silisium, jern, og en del andre metaller. Kjernen strekker seg ut til mantelen på ca 2 900 kilometers dyp. Grensen mellom disse kalles for øvrig Gutenbergs diskontinuitet. Mantelen kan igjen deles i tre deler; øvre, midtre og nedre del. Mantelen består mest av tyktflytende stein, med et økende innslag av metaller jo dypere man kommer. Det er forsåvidt feil å kalle det flytende. Selv om temperaturen jo skulle være høy nok til å få steinartene til å smelte, gjør det høye trykket at de ikke smelter helt likevel. Resultatet er noe som kan ligne gele, eller plastelina. Konsistensen gjør at bevegelser i mantelen går svært sakte. Øverste del av mantelen strekker seg helt opp til jordskorpen, som består av tynne, stive kontinentalplater. Disse flyter oppå mantelen.
Hvordan dannes stratovulkaner/skjoldvulkaner? | Norges geologiske undersøkelse
De store stratovulkanene oppstår der havbunnskorpe skyves ned under kanten på kontinenter, f. i Japan og Filippinene og langs Stillehavskysten i Amerika. I noen tilfeller oppstår vulkaner inne på store (tektoniske) plater. Hawaii er et eksempel på dette. Mange vulkaner utgjør en trussel mot mennesker og infrastruktur, og det brukes store ressurser på overvåking av vulkaner der det antas at det kan skje utbrudd.
Slik oppstår vulkanøyer som Galápagos | Natgeo.no
En annen fare med stratovulkaner er at det bygger seg opp store masser med aske og varmt materiale på fjellsidene. Når dette raser dannes det pyroklastiske strømmer som kan ha mange hundre grader og gjøre store ødeleggelser. Vulkanismen kan også smelte store volumer med is. Når vannet blander seg med asken dannes det Lahar-strømmer som er slamstrømmer av aksemateriale. Pyroklastiske og Laharstrømmer kan strømme over veldig store avstander. Faren med skjoldvulkaner er først og fremst at magmaen kan nå veldig langt og utøve stor fare for beboelse. Generelt kan en enkel vulkan føre til klimaforverringer på hele kloden ved at middeltemperaturen senkes.
Vulkanisme | Norges geologiske undersøkelse
Vi får vente i spenning på hvor lenge utbruddet på Island varer, og satse på at vi får fine dager med sol i vår og sommer også. Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Ved å fortsette på nettstedet, godtar du bruken av informasjonskapsler Ok Les mer
Vulkanutbrudd og klimagass - Tevas
Gasser og eksplosjoner Når lavaen ikke kommer ut av en åpning, men av lange spalter, danner tyntflytende vulkaner bare et lavaplatå. De mest typiske eksemplene på det siste er forhistoriske, for eksempel eldre deler av Island, lavafeltene ved Bombay i India, Tunguska i Sibir og Colombia-området i Nordvest-USA. En tyntflytende vulkan frigjør lettere gasser og lignende, og utbruddet foregår roligere. Når vulkanutbruddet består av tyktflytende magma, har gassene vanskeligere for å slippe løs, og det kan skje på en langt mer eksplosjonsartet måte. Vulkanutbrudd med tyktflytende magma blir mer dramatiske. Når utbruddet beveger seg fort opp gjennom mantelen, får ikke mantelmassen tid til så mange omdanninger på veien. Da blir det et vulkanutbrudd med tyntflytende magma. Når utbruddet beveger seg saktere opp gjennom mantelen, får massen tid til å omdannes mer, og kommer opp som tyktflytende magma. Hastigheten kan avgjøres av rene tilfeldigheter i sammensetningen av mantelen som utbruddet må passere.
Vulkanutbrudd og helse - FHI
- I gamle dager for lenge siden song
- Frelsesarmeen i norge
- Moss kommune ledige stillinger
- Andre områder - Trondheim kommune
Det er foreslått at dette skjer i en fast posisjon, mens jordskorpeplatene beveger seg litt. Derfor vil magmaen fra en "mantle plume" komme til overflaten i litt forskjellige posisjoner, og danne en rekke vulkaner. Et eksempel er rekken som slutter med Hawaii i Stillehavet.