Rødvin Til And

Planter I Regnskogen

Elvene blir fylt opp av rødt slam. Når jordsmonnet vaskes vekk, forsvinner også muligheten til at ny tropeskog kan vokse fram i overskuelig framtid. Nye medisiner En rekke viktige medisiner og kjemiske produkter kommer fra tropeskogene. Kurare, stryknin og rotenon er velkjente eksempler, benyttet av indianere i Amazonas i uminnelige tider. Kinin fra barken av et tre var lenge den eneste medisinen mot malaria. Reserpin revolusjonerte behandlingen av psykiske lidelser. Vincristin og vinblastin fra rosegravmyrt ga effektiv behandling av leukemi hos barn. Den beste livsforsikringen er å ta godt vare på rikdommen av egenskaper, tilpasninger og løsninger livet selv har bygd opp gjennom millioner av år Så langt er det først og fremst planter og sopp som er utnyttet til framstilling av nye medisiner. Hvilke muligheter som ligger i utnyttelse av kjemiske forbindelser fra insektverdenen kan vi foreløpig bare drømme om. Den lille pilgiftfrosken Epipedobates tricolor har et giftig hudsekret med en komponent, epibatidin, som er 200 ganger mer virksomt enn morfin som smertestillende middel.

Liste

Norsk | Lovverk | Fotos | Engelsk | PDF

Problemet er at når et tre dør og råtner så skjer det motsatte treet utgir C02, som er en farlig klimagass. lokalbefolkningen som vi også har nevt må også sone. for 500 år siden tror man at det bodde rundt 10 millioner mennesker i regnskogene. Nå bor det bare 200 000 der. vi mister mye informasjon ved å brenne regnskogen. de innfødte vet mye mer enn oss og det sies at medisinmennene sitter med mer en 1000 års kunnskap. De yngste medisinmennene er nå 70 år. de dør pga det som skjer der nå. Da mister vi kunnskap som kunne bidratt til mye bra for oss mennesker. i Amazonas har 90% av urbefolkningen dødd ut siden europeerne kom. Globale Miljøutfordringer: Vår verden består av ca to hundre stater som i stor grad styrer seg selv. fellesskapets interesse er ofte til ulempe for én eller flere stater, noe som gjør at det bli vanskelig å gjennomføre tiltak. I tillegg til dette er det mange nasjonale og multinasjonale selskaper som tjener på at vi mennesker fortsetter som før. Eksempler er olje- og kullindustrien, og de prøver å påvirke politikerne til ikke å gjøre store forandringer.
planter i regnskogen liste

Light

Globale innteressekonflikter: En global interessekonflikt er en konflikt som oppstår på grunn av at to grupper eller folkeslag på grunn av at man vil oppnå og er intressert i forskjellige ting og dermed oppstår det en konflikt globalt. En ganske nylig Global innteresse konflikt er den som oppsto mellom i-landene og u-landene på klimatoppmøtet. ilandene der vil kutte sine egne utslipp, men de vil ha ulandene til å gjøre det samme. u-landene mener de bør ha det mindre strengt. de vil også at i-landene skal bidra med penger og grønn-teknologi. da blir det en innteresse konflikt mellom dem. i-landene vil ikke gå med på kravene til u-landene for det vil svekke dem økonomisk og mulige arbeidsplasser fordi bedrifter vil flytte til u-landene viss klimareglene blir for strenge. u-landene vil ikke gå med på i-landene sine krav fordi de mener at de skal få en sjanse til å utvikle seg økonomisk. Alt dette kan gå sterkt utover lokalbefolkningen i land. Som vi sa litt tidligere så kan mange arbeidsplasser gå tapt pågrunn av dette i forskjellige land.

Brasil har verdens største forbruk av sprøytemidler, og soyabransjen står ansvarlig for nesten halvparten. De giftige sprøytemidlene fører til en rekke alvorlige helseplager for lokalbefolkningen. I tillegg siver sprøytemidler ut i elver og rammer mennesker, fisk og dyr som er avhengige av disse elvene for mat og drikke. Soyaplantasjene fortrenger plante- og dyrearter, både i regnskogen og i andre områder. Cerradoen i Brasil huser en femtedel av verdens biomangfold, mange av artene finnes bare der. Mange av artene som lever i cerradoen er allerede truet, blant annet jaguaren og kjempemaurslukeren. Forsvinner skogen, forsvinner disse artene for alltid. Soyaproduksjonen har eksplodert – og problemene eskalert De siste tiårene har soyaproduksjonen eksplodert. Dette skjer på grunn av økt etterspørsel etter kjøtt og fisk: 75 prosent av verdens soyaproduksjon går til fôr. Soya er den viktigste proteinkilden i fôr på verdensbasis og nesten alt kommersielt produsert storfe-, svin- og kyllingkjøtt er fôret opp med soya.

Spredningen av fuglevirus og svineinfluensa har skapt frykt for nye, verdensomspennende epidemier. Det har skjedd før. Svartedauden utryddet opp mot halvparten av befolkningen i vår del av verden på 1300-tallet, mens influensaepidemien Spanskesyken drepte 20-40 millioner mennesker fra 1918-20. Nye sykdommer og pandemier vil komme. Den beste livsforsikringen må være å ta godt vare på rikdommen av egenskaper, tilpasninger og løsninger livet selv har bygd opp gjennom millioner av år. Skattkammer for overlevelse Med sin rikdom av livsformer utgjør tropeskogene planetens store skattkammer med uante muligheter for framtidige generasjoner. Ødeleggelsen av tropeskog må være vår tids største galskap. På rekordtid fjerner vi planetens ypperste manifestasjon av liv. Og det er vi som har kalt oss selv Homo sapiens – det intelligente, tenkende mennesket – som står bak. Ved å utarme selve skattkammeret av liv, reduserer vi vårt eget livsgrunnlag dramatisk.

Global oppvarming - Forskere frykter katastrofal massedød i regnskogen: – Det er faen så skummelt - Dagbladet

planter i regnskogen kjøttetende planter i regnskogen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon (Dagbladet): Noen av verdens største og viktigste skoger kan stå overfor massedød av både planter og dyr innen utgangen av dette århundret, dersom verdenssamfunnet ikke umiddelbart tar grep, varsler en fersk rapport utarbeidet på oppdrag for Verdens naturfond (WWF). – Globalt biomangfold vil lide forferdelig det neste århundret hvis ikke vi gjør alt vi kan. Vi må holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen på et absolutt minimum, skriver WWF i en pressemelding. Pattedyr, amfibier, reptiler og fugler kan forsvinne i et katastrofalt omfang i Amazonas og andre områder med et stort biologisk mangfold i Afrika, Asia, Nord-Amerika og Australia, dersom globale temperaturer øker med mer enn 2 grader. Forskerne bak studien har tatt utgangspunkt i de nåværende beste klimaprojeksjonene, og slått det sammen med det forskere i dag vet om sårbarheten for nær 80 000 arter på flere utvalgte steder. MASSEDØD: Bildet viser en fisker som padler gjennom død fisk på den brasilianske Manaquirielva i Amazonas i 2009.

Er Amazonas-regnskogen «jordens lunger»?

– Samtidig så har vi ikke tid til å vente. Vi trenger klare advarsler nå rundt hva som vil skje dersom vi ikke bremser den globale oppvarminga, sier han til Dagbladet. Der verdens forskere i lang tid har slitt med å overbevise resten av omverdenen om at man må ta klimautfordringene på alvor, er fysiker og klimaforsker Samset langt mer optimistisk i dag. – Verden har en helt annen holdning enn for bare noen få år siden. Spørsmålet er på ingen måte lenger om menneskeskapte klimaendringer er reelt, eller om vi skal gjøre noe med det. Nå er spørsmålet «hvordan i alle dager takler vi dette på en god måte, kombinert med alle de andre utfordringene vi står overfor», sier han og fortsetter: – Denne typen advarsler hjelper oss med å sette et mål, og til å bestemme hva slags ambisjoner vi ønsker å leve opp til. En økning på 3–4 grader er bare ikke aktuelt. Vi kan ikke forvalte planeten vår på den måten. Det er også det klare budskapet i denne rapporten, sier han. Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook

Fortrenger urfolk og lokalbefolkning Utviklingen av industrilandbruket som har foregått i Brasil siden 1960-tallet er en historie om landran, ødeleggelse og vold. Urfolk og småbønder har blitt fordrevet fra sine områder og regnskog og savanneskog har blitt rasert for å gi plass til veier og private gårder. Mye av dette var ulovlig avskoging da det skjedde, men er senere blitt lovliggjort. De aktuelle områdene for soyaekspansjon i Sør-Amerika er ofte sårbare områder som mangler beskyttelse, eller har lav statlige kontroll. De er også noen av de områdene i verden med høyest grad av konflikt om landområder og drap på urfolksledere og miljøaktivister. Trussel mot klima, biomangfold og helse Regnskog og savanneskog lagrer store mengder CO2. Det gjør ikke soyaplantasjer. Når man hogger ned eller brenner skog, og pløyer jorda for å lage plantasjer, frigis det store mengder klimagasser. Totalt utgjør ødeleggelse av tropisk skog 10-15 prosent av verdens globale klimagassutslipp – det samme som alle verdens biler.
  1. Planter i regnskogen take
  2. Kirka - Ja til opptaksmusikk i begravelser i Den norske kirke - Dagbladet
  3. Global oppvarming - Forskere frykter katastrofal massedød i regnskogen: – Det er faen så skummelt - Dagbladet
  1. Hva er dabbing
  2. Bukkene bruse fargelegging
  3. Sjakk vm 2019
  4. Musikk summer
  5. Tiril farmen kjendis
  6. Sjekk skatten 2010 relatif
  7. Restplass fra bergen
  8. Splittet personlighet symptomer
  9. Barn 4 år trailer
  10. Hjem kjære hjem film
  11. Robotstøvsuger test 2012 relatif
  12. Turistattraksjoner i berlin
  13. Canal digital ukesarkiv virker ikke
  14. Martin luther og reformasjonen
  15. Ferjetider mortavika arsvåg
  16. Norges chatten
  17. Rygge flyplass nyheter
  18. Myrvåg legesenter
  19. Emoji hjerte betydning lyrics
eøs-avtalen-norge
Tuesday, 27-Dec-22 21:46:16 UTC