Aktiv Dødshjelp Debatt — Er Aktiv Dødshjelp Etisk Riktig?

* aktiv dødshjelp utføres daglig i Norge, ved at sykepleierne gir en overdose morfin - det er høyst sannsynlig feil, morfinets dødbringende effekt er sterkt overvurdert. * vi tillater aktiv dødshjelp i form av "lindrende sedering" - dette er feil, for denne behandlingsformen (den mest invasive måten vi kan lindre terminal lidelse på) kan ikke påregnes å forkorte livet, så det kan ikke beskrives som aktiv dødshjelp. * aktiv dødshjelp må innføres, fordi mange døende har ulidelige smerter - sannheten er at de som ber om aktiv dødshjelp, der dette er tillatt, sjelden er motivert av smerter. Og det beste botemiddel mot sterke smerter i terminalfasen er å gi tilstrekkelig med morfin - det tar ikke livet av pasienten, snare tvert i mot. * det å "skru av respiratoren" er like ille/like bra som å gi en dødelig sprøyte (eutanasi) - mange mener dette, men nesten alle vi som faktisk utfører disse handlingene er sterkt uenig. * et flertall av befolkningen vil legalisere aktiv dødshjelp - dette er upresist, for "folket" har aldri blitt utfordret på hvordan en slik legalisering skulle se ut i praksis.

Debatten om aktiv dødshjelp handler om seks ulike tema
Fitness
For sale
Class
Radio

Debatten om aktiv dødshjelp handler om seks ulike tema

Jeg mener at "folk flest" faktisk inntar en type C -posisjon, selv om de neppe vil innrømme det. Dødshjelpstilhengerne argumenterer oftest med at aktiv dødshjelp bare skal gjelde noen få, ekstreme tilfeller, altså et type B -argument. Men de er lite villige til å sette opp kriterier som vil gi en effektiv og holdbar avgrensning av hvem som skal få ja og hvem som skal få nei på sin forespørsel om aktiv dødshjelp. Det de i praksis foreslår ligger altså nærmere en type C-posisjon. Men fordi dette innebærer en diskriminering av de få som nektes den rettigheten de fleste andre får, er jeg ganske sikker på at dette med tiden og i praksis vil gli over mot type D - at alle skal ha rett til dødshjelp. Det er også trenden vi ser i Nederland (som har verdens mest omfattende erfaring med aksept for aktiv dødshjelp) - at kriteriene for å få aktiv dødshjelp blir stadig videre ettersom befolkningen venner seg til at dette er en del av helsevesenets tilbud. Selv har jeg ikke særlig sansen for type A -argumentet, det som ofte hevdes fra kristne debattanter.

Fitness

Blomkvist var imidlertid mer usikker når det gjelder det praktiske, for eksempel hvordan en lovgiving som åpner for aktiv dødshjelp skal utformes. Gunn-Hild Lem var også invitert. Hun er tydelig tilhenger av legalisering og fortalte om sin tidligere ektemann, Steinar Lem, som døde av kreft i 2009. Hans siste dager var et helvete, fortalte hun, og han tryglet om å få slippe. Han orket ikke flere netter, og til slutt var det ikke annet å gjøre enn å kutte vanntilførselen. Anerkjente motpartens argumenter Hensikten med lanseringsmøtet var å få til en god, balansert samtale om temaet, og ikke en opphisset debatt. Ordstyrer Kirsti Bergh spurte derfor deltagerne om noen av dem kunne se at den andre siden hadde noen gode argumenter. Gunn Hild Lem var først ut og sa at hun er usikker på hvordan ting skal løses i praksis. Hun var også redd for at noen skulle begynne å regne på hvor mye penger samfunnet kunne spare hvis man tillater aktiv dødshjelp. Lem presiserte videre at det må flere personer inn for å vurdere hvert enkelt tilfelle.

For sale

LITTERATURHUSET, OSLO (TV 2): Politikerne vedgår at det er viktig å ta debatten om aktiv dødshjelp, men ingen av dem endret standpunkt under dagens konferanse i Oslo. Publisert 25. 04. 2015 Oppdatert 26. 2015 Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon. I regi av foreningen Retten til et verdig liv, ble det lørdag holdt en konferanse om aktiv dødshjelp på Litteraturhuset i Oslo. Blant de som deltok var blant andre Anette Todal, som i går fortalte sin historie på TV 2. For de fremmøtte delte hun sine erfaringer med å ha en kreftsyk ektemann som ønsket å få dø, men at ingen leger i Norge kunne oppfylle hans siste ønske. En annen forkjemper for aktiv dødshjelp som var til stede, var den sveitsiske legen Erika Preisig (57). Hun leder stiftelsen Lifecircle i hjemlandet, hvor de hjelper mennesker som ønsker det til å dø – forutsatt at en rekke kriterier stemmer. Hun holdt foredrag om hvorfor hun mener aktiv dødshjelp er et riktig å tilby, og hvorfor hun mener andre land bør tilby det samme.

Class

Radio

Aktiv dødshjelp debatt radio
Hva er jeg egentlig verdt da
Aktiv dødshjelp - Debatt
Aktiv dødshjelp debatt
Aktiv dødshjelp debatt class
Debatt: Aktiv dødshjelp - Tillat dødshjelp - Dagbladet
Aktiv dødshjelp debatt for sale
Aktiv dødshjelp debatt ne

Mange har imidlertid ikke denne muligheten. Den underliggende sykdommen som gjør livet deres uutholdelig tar ikke livet av dem. De venter på døden, men den kommer ikke. Noen av disse ønsker hjelp til å dø, men hjelpen de ønsker seg er straffbar å utføre. Forbudet bør fjernes og erstattes med et tilbud om å få innvilget aktiv dødshjelp i tilfeller der pasienten lider uutholdelig, ikke har noen utsikter til bedring og har tatt et veloverveid valg om å dø. Debatt Det er ikke enkelt å avgjøre om kriteriene er tilfredsstilte, men slik er det å jobbe i helsevesenet. Leger fatter tilsvarende vurderinger hver dag, spesielt knyttet til om en skal avslutte livsopprettholdende behandling eller ikke. Mange leger motsetter seg likevel tanken om at det er deres jobb å ta liv. De skal helbrede, ikke drepe. Men leger utfører allerede abort og tar daglig grep for at pasienter skal få dø. De som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre aktiv dødshjelp bør kunne reservere seg, slik enkelte leger reserverer seg mot å utføre abort.

ruter-selvkjørende-busser