Kreft I Lever Og Skjelett
Hva er brystkreft? Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet. Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Hvert år får cirka 3000 kvinner diagnosen, og det utgjør omlag 23% av alle krefttilfeller hos kvinner. Dette betyr at hver 10. –11. kvinne vil utvikle sykdommen. Forekomsten av brystkreft er økende. En sjelden gang rammer brystkreft også menn. Hvorfor oppstår kreft i brystet? Brystkjertelvevet er fra puberteten og resten av livet under konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner (østrogener). Selv om vi ikke kjenner årsaken til brystkreft er det sannsynlig at disse hormonene spiller en viktig rolle i utviklingen av sykdommen. Arvelig disposisjon og muligens livsstil har også betydning. Hva er symptomene på kreft i brystet? En stor andel av brystkrefttilfellene oppdages i dag gjennom rutinemessig mammografi. Mange har derfor ingen symptomer når diagnosen stilles. Symptomer på brystkreft Knute/kul/fast område som kan kjennes i brystet eller armhulen Brystvorten endrer seg slik at den trekker seg innover eller peker i annen retning Eksemlignende forandringer på eller rundt brystvorten Appelsinhud på brystet (rød, hoven hud med forstørrede porer) Sår på huden over brystet Blodtilblandet eller klar væske fra brystvorten Hvordan utredes brystkreft?
Pictures
Kreftsykdom kan skade ryggmargens nerveceller og nervebaner. Hyppigst skjer dette når det foreligger spredning av kreftsykdommen til en eller flere ryggvirvler hvor kreftvev vokser inn i ryggmargskanalen og trykker på ryggmargen. Alle nivåer av ryggmargen kan rammes, fra nakke til korsrygg. Hvilke symptomer har sykdommen? Smerter i ryggen, eventuelt i nakken. Endring av eksisterende smerter (økt intensitet, endret karakter, utstråling). Smerte forverret av anstrengelse, for eksempel ved avføring, hoste eller nysing. Gangvansker og styringsproblemer. Lammelser i ben og/eller armer. Tap av følelse. Vannlatings- og/ eller avføringsproblemer. Hva forårsaker sykdommen? Tverrsnittslesjoner rammer hyppigst pasienter med utbredt kreftsykdom. Ca 5% av pasientene med utbredt kreftsykdom får symptomer på en tverrsnittslesjon. Hyppigst hos pasienter med kreft utgående fra lunge, prostata eller bryst, men også hos pasienter med andre kreftsykdommer. Er det tidligere påvist spredning av kreftsykdommen til skjelettet, er risikoen større å utvikle en tverrsnittslesjon.
Cellegift kan gi mer bivirkninger ved høy alder, og fordi sykdommens natur ofte er slik at man oppnår tilfredsstillende effekt med annen og mindre belastende behandling, kan slik behandling velges. Kvinner med store svulster (over 4 cm) får vanligvis cellegiftkurer før operasjon. Dette gjøres for å minske svulstvevet. Antall kurer blir ikke fastlagt på forhånd men vurderes ut i fra effekten på svulsten i brystet. Det er vanlig å gi cirka 6 kurer. Cellegift virker overalt i kroppen og er en viktig behandling også ved spredning av brystkreft. Hormonbehandling Hormonbehandling gis som tilleggsbehandling for å redusere risiko for tilbakefall. Grunnlaget for å gi hormonbehandling er at mange brystkreftsvulster påvirkes av de kvinnelige kjønnshormoner som kroppen danner (særlig østrogen), det vil si at hormonene stimulerer vekst av brystkreftcellene. Man vil da gi behandling som motvirker denne effekten. Behandlingen gis i form av tabletter som brukes i 5-10 år etter operasjonen. Alder, størrelse på svulsten, type celler og om det er spredning til armhulen avgjør hvorvidt hormonbehandling er aktuelt.
Etter en operasjon vil kirurgen avgjøre om det er behov for korsett. Du vil få henvisning til fysioterapi. Fysioterapeut kan gi veiledning i forflyttningsteknikk og vil hjelpe deg å finne passende aktiviteter og øvelser ut fra funksjonsnivå, samt instruere deg i hvordan du kan trene. Hvordan er forløpet? En av hensiktene med strålebehandlingen er at den skal bidra til å lindre smerte. Full effekt av strålebehandlingen vil du oppleve først noen uker etter avsluttet behandling. Da kan det være aktuelt å redusere de smertestillende medikamentene. Nedtrappingen av kortikosterioider starter vanligvis under strålebehandlingen og fortsetter etter at den er avsluttet. Med hensyn til funksjon kan en generelt si at sannsynligheten for et godt resultat, er større dersom du kommer raskt til undersøkelse og behandling. Hvis du ikke har lammelser eller redusert følelse når du starter strålebehandlingen (eventuelt før du blir operert), forventes bedre resultat enn hvis du allerede har mistet funksjon.
Det er dessverre sjelden at funksjoner kommer tilbake når de først er tapt, men dette vet en ikke sikkert før flere uker etter at behandlingen er gjennomført. Det er også viktig at du fortsetter med øvelser og treningsprogram i samarbeid med fysioterapeut etter avsluttet behandling (kirurgi og/ eller strålebehandling). Kilder for informasjon NICE (2008). National Collaborating Centre for Cancer. Metastatic spinal cord compression. Diagnosis and management of adults at risk of and with metastatic spinal cord compression. NGC:007194 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (2011). Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon. Lee SH, Cox KM, Grant R, Kennedy C, Kilbride L. (2012) Patient positioning (mobilisation) and bracing for pain relief and spinal stability in metastatic spinal cord compression in adults. Cochrane Library. Kilbride L, Cox M, Kennedy CM, Lee SH, Grant R. J (2010). Metastatic spinal cord compression: a review of practice and care. Clin Nurs;19(13-14):1767-83.
En tablett hver dag. Aromasin. Noe annerledes virkning enn Arimidex og Femar. Gis som en tablett daglig. Dersom man har brukt en type hormonbehandling og likevel får tilbakefall, kan det forsøkes en annen form (rekkefølgen kan variere noe). Ved spredning av ikke-hormonfølsom brystkreft eller der hvor hormonbehandling ikke vil ha ønsket virkning, vil cellegift kunne ha god effekt. Det finnes en rekke cellegifttyper som kan benyttes ved spredning av brystkreft, og det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken type som skal velges. Uteblir ønsket effekt kan en annen type forsøkes, og slik kan sykdommen holdes i sjakk. Varigheten av cellegiftbehandlingen vurderes individuelt. Cellegiftbehandling kan gi mer bivirkninger enn hormonbehandling. Strålebehandling er særlig aktuelt ved smertefull spredning til skjelettet. Strålebehandling mot skjelettspredning gir som regel god og langvarig smertelindring. Det gis vanligvis 10 behandlinger, men av og til gis en enkel større dose.
- Kreft i lever og skjelett lyrics
- Kreft i lever og skjelett 1
- Når kommer ps5
- Kreft i lever og skjelett youtube
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2012). Helsedirektoratet.
Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) og ultralydundersøkelse av bryst og armhuler skjer rutinemessig hos alle kvinner ved mistanke om brystkreft. Samtidig med dette vil det gjerne tas en nåleprøve (cytologi), eller vevsprøve (biopsi) for å få vite hva slags svulst det dreier seg om. Legen skal i tillegg alltid gjøre grundig klinisk vurdering/undersøkelse av bryst og tilstøtende lymfekjertelområder (armhuler, hals). Ved store svulster i bryst og/eller armhule, vil det i tillegg til de nevnte undersøkelser gjøres følgende tilleggsundersøkelser: Undersøkelse av leveren med ultralyd og/eller CT Undersøkelse av skjelettet (skjelettscintigrafi) Røntgenundersøkelse av lungene Blodprøver Disse undersøkelsene tas for å utelukke eventuell spredning av brystkreft til lunge, lever og skjelett. Hvordan behandles brystkreft? Hva slags behandling som velges vil være avhengig av flere faktorer. Både størrelse på svulstvevet, egenskaper ved kreftcellene, alder og eventuell spredning vil ha betydning i denne sammenheng.