Analyse Av Tale
Oppgaven består i å gjøre en retorisk analyse av teksten "Generasjon kane" av Ingebrigt Steen Jensen. Her er en artig musikkvideo som kan passe som en innledning til denne oppgaven. Vi skal også lese teksten ganske grundig sammen i klassen før dere begynner. Som hjelpemidler til å løse oppgaven kan du bruke: Læreboka side 288 og fremover (inkludert analyse om sammensatte tekster side 292 ff. Se også stoff om reklameanalyse over). Hvis du vil, kan du skrive oppgaven med utgangspunkt i alle eller flere av punktene under: Tekst og kontekst. Sjanger. Sender og motaker. Analyser teksten som en sammensatt tekst. Bruk begrepet forankring (se side 293 i læreboka). Beskriv hvordan teksten er bygd opp (ingress, brødtekst, deloverskrifter). Bruk begrepet "tekstens dispositio". Presenter tekstens problemstilling og hovedsynet i teksten. Vurder bruken av direkte og indirekte argumentasjon i teksten. Kommenter ordvalg i teksten. Vurder og sammenlign bruken av logos (fornuftsarguementer) og patos (følelsesargumenter).
- Of tales
- Analyse av kongens tale
- Oles norskblogg: Tale for loffen og diktanalyse
- Analyse av kongens tale hagefest
- Daria
Of tales
Motiv "Tale for Loffen" starter med at Jan Erik Vold sier han vil holde en tale for de tykke og de smale, men så ombestemmer han seg og begynner heller å prate om en tiårings forkjærlighet for loff. Det kommer nære beskrivelser av hvor deilig det er å spise nybakt, varm loff, og at man glemmer hvordan mor ville reagert på at sønnen spiser noe så usunt. Vold forteller at loffen gjør mennesker blide, og at det er viktigere enn at det er usunt. Motivet er altså det å ha en glede av loff. Komposisjon Diktet starter altså med at Jan Erik Vold vil holde en tale, for de tykke og de smale, og så et "nei" - da blir det linjeskift. Så forteller han om en ruvende fersk loff fra butikken med og hvordan man kan putte fingeren inn og få varmt, deilig hvitt loffestoff ut igjen. En tiåring som leker med en loff av ren glede. Linjene blir lengre, og i en Vold-opplesning blir Vold mer lidenskapelig i det det blir pratet om loffskorpens gylne nybakthet som ligger vernet omkring og skjuler loffhulens åpning.
Analyse av kongens tale
Bruk begreper fra retorikken. Kommenter til slutt noen av synspunktene. Teksten deles også ut på papir. - Les teksten og ta notater/strek under sentrale ord og begreper (gjøres individuelt). Svar på spørsmål i dette dokumentet. - Gå sammen i gruppene og diskuter spørsmålene/oppgavene. C) Les besvarelsen til oppgaven " Generasjon Kane " som fikk karakteren 5 og se også på kommentarer fra sensor. Last etterpå ned besvarelsen her. Strek under/marker bruk av faguttrykk i besvarelsen og slå opp uttrykk du er usikker på. Les vurderingskriteriene til eksamen på det samme nettstedet. D) Les i læreboka om "Å skrive fagtekstar" side 294 - 300. Hva er relevant her for å skrive retorisk analyse? Skriv ned stikkord på gule lapper (deles ut i timen). Onsdag 1. 10 og fredag 3. 10 Vi bruker fagdagen og timene på fredag til å jobbe med oppgaven. Frist innlevering: Fredag 3. 10. Bruk ressursene over som hjelpemiddel i skrivingen. - Vi leser teksten sammen. - Gå sammen tre-fire personer. - Diskuter teksten med utgangspunkt i de samme punktene i oppgave A) og C) her.
For det skaper ikke alltid glade mennesker, og for de fleste er forhåpentligvis glede noe av det viktigste i livet. Det at Vold starter med "å holde en tale for de tykke og de smale", men så ombestemmer seg, kan være en måte å si at vi må prøve å se på det som gjør oss glade her i livet, og ikke tenke så mye på hvordan vi ser ut hele tida. Vold slår ned på autoritære mødre og fedre som ikke vil gi barna sine litt enkel og god glede av og til. Dette er et dikt som gir beskrivelser av hvordan tiåring oppfatter en sjelden glede som det å spise loff. Avslutningsvis kan jeg si at dette er et dikt som – naturlig nok - er veldig engasjerende, mye på grunn av Jan Erik Volds spesielle beskrivelser og innfallsvinkler. Etter å ha lest dette diktet, får jeg en plutselig lyst til å spise en masse loff!
Oles norskblogg: Tale for loffen og diktanalyse
Kan speilet tale Kan speilet tale? Speilet kan tale! Speilet skal se på dig hver morgen, forskende, se på dig med det dybe, kloge øie, – dit eget! hilse dig med det varme, det mørkeblå øie: Er du ren? Er du tro? Av: Sigbjørn Obtfelder ANALYSE Som mitt siste dikt å analysere har jeg valgt "Kan speilet tale" også av Sigbjørn Obstfelder. Med en gang man leser overskriften: "Kan speilet tale", gjør leseren seg opp noen tanker. Overskriften er veldig konkret i forhold til hva som venter en senere i diktet. Obstfelder påstår i andre strofe at "speilet kan tale! ", og bruker resten av diktet til å bevise det, bort sett fra de to siste verselinjene. Grunner for dette tror jeg er at Obstfelder vil ha leseren til å tenke over diktet og seg selv. Det er ingen konkret rytme i diktet. Men selvom er det svært lettlest. Dette tror jeg er fordi det er brukt mange gjentagende ord eller setninger. For eksempel: "Speilet kan tale", "Speilet kan se på…" eller "Er du ren? ", "Er du tro? ". I tillegg til korte og enkle ord.
Paratekst = sier noe om bildebokas egentlige innhold. Dette kan være fenomen som sier noe om teksten innhold før vi har lest boka. Bokas tittel kan vekke vår nysgjerrighet, forside- og/eller baksidebilde kan skape interesse og en lyst til å ville lese boka. Bladretningen = er et spennende fenomen å kikke nærmere på! Bladretningen fra venstre til høyre representerer en bevegelse vi kaller "ut i verden". Venstresiden representerer hjemmet, mens høyresiden er det utrygge og er knyttet til det ukjente som skjuler seg bak neste side. På skolen har vi fått i oppgave å analysere en bildebok. Jeg har valgt å analysere Garmanns sommer av Stian Hole. Her kommer en smakebit av den flotte bildeboka.... Dette er Garmann. Han er seks år og i dag er hans siste dag av sommerferien. Garmanns gamle tanter er på besøk. "Tantene krymper litt o sola hver sommer, tenker Garmann, snart rekker de ikke lenger over gresset. " (Hole. (2006) Garmanns sommer. Cappelen) Teksten forklarer en ting, mens bildet understreker og gjør poenget ekstra tydelig og konkretisert!
Analyse av kongens tale hagefest
men viktigere er det (som jeg tror) at man blir blid av å spise loff, spør nå det første blide menneske du treffer om han liker loff. Vent så bare på svaret. (Eller spør meg! ) Jan Erik Vold (1939-) regnes som en av de mest revolusjonerende lyrikerne i Norge i løpet av de 20. århundre. Han strippet diktene for de stramme, tradisjonelle formene med blant annet fast rim og rytme. "Tale for Loffen" ble utgitt på LPen "Ja" i 1968. Her leste Vold opp diktene sine akkompagnert av Jan Garbarek-komposisjoner. Dette er et moderne dikt. Det rimer ikke (hvis man ser bortifra de to første linjene), det er ikke inndelt i faste strofer og selv om Vold ble akkompagnert av kjente jazzmusikere når han opptrådte med dette diktet på scenen og på plate da det var nytt, er det ingen klar rytme. Det er mye mer et dynamisk dikt som starter kort og lavmælt, og som øker i styrkegrad seg i midten, før det roer seg ned mot slutten igjen. Hvis man hører Jan Erik Vold fremføre dette diktet, fremføres det med en sterk lyrisk lidenskap og dynamikk; det er ikke slik man taler i dagliglivet.
Så sier han at han har fått vite at loff er usunt. Tydelig opphisset svarer han: "mulig det, mulig det! ", før han sier at det gjør folk blide, med en liten parentessetning med "som jeg tror". Han sier at hvis man spør en blid person, så mener han at han kan gi svar på om den personen liker loff. Virkemidler Jan Erik Vold fremstiller loffen som noe hemmelig og spennende, med en gyllen loffskorpe som verner om og skjuler loffhulens åpning. Det er selvfølgelig en klar metafor for loffens innside. Jan Erik Vold bruker små bokstaver og mange kommaer, så det hele virker som en lang oppramsing av loffens spesielle kvaliteter. Med loffebeskrivelser som kan oppfattes seksuelt, tar Jan Erik Vold lofflidenskapen til det ekstreme, noe som gjør det til et veldig underholdende dikt. Han spiller tydelig på følelsen av å spise deilig loff, spesielt når du er ti år og verden står åpen for deg. De små gledene er dermed desto viktigere. Tema Jeg tror temaet rett og slett er at Jan Erik Vold ikke vil at vi nødvendigvis bare skal gjøre de tingene som er bra, riktig og sunt.
Daria
- Analyse av tale mal
- Cruise fra stavanger
- Oslo stavanger
- Retter med kjøttdeig
- Analyse av tale eksempel
- Hva koster byggestrøm – Led lemputes
- Retorisk analyse av stoltenbergs tale
- Føflekk under øyet
- Analyse av kongens tale hagefest
- Analyse av talent
- Pål Arne Johansen – 5 roller i norsk næringsliv
- Bikube til sales blog
Vi analyserer innlegget " Til staten skiller oss ad " og ser på et løsningsforslag som blir lagt ut her (lenke aktiveres i etterkant). Fredag 12. 9 Retorisk analyse av tale. Tekst og kontekst Retorisk situasjon Tema i talen Oppbygning Aptum - høvelig? På hvilken måte skaper han etos? Hvilke verdier og moralske argumenter presenteres? Hvilke appellformer er brukt? (styrke/svekke talens etos, logos, patos) Kroppsspråk og stemmebruk Vurder tekstens kairos (rett ord til rett tid)? Gå sammen med makkeren og analyser George Bush' tale på CNN 12. 9. 2001 (dagen etter terrorangrepene) og analyser den retorisk i makkerpar. Talen i skriftlig form finner du her. Ta notater stikkordsvis, Bruk i tillegg til punktene over skjema for retorisk analyse i læreboka side 291 eller oversikt over retorisk analyse på NDLA. Se gjerne også på støtteark i retorikk som utgangspunkt for analysen. Sammenlign talen med Stoltenbergs tale. Tirsdag 23. 9 og fredag 26. 9 Som en øvelse til neste fagdag skal dere løse en tidligere gitt eksamensoppgave som deles ut på papir.