Den Franske Revolusjon Enkelt Forklart — Den Franske Revolusjonen - Daria.No
Frihet, likhet og brorskap! Friheten på barrikadene av Eugene Delacroix. Maleriet ble ferdigmalt i slutten av juli 1830, samme måneden som julirevolusjonen i Paris På 1600-tallet opplevde Frankrike en sterk økonomisk vekst og modernisering. En omfattende kanalbygging knyttet de ulike distriktene sammen, og det ble etter hvert mulig å reise fra Atlanterhavet til Middelhavet på et nett av kanaler gjennom hele landet. Dette førte til en økt innenrikshandel og økte statsinntektene. Befolkningsmessig var landet også en gigant, med ca. 24 millioner innbyggere. I Europa var det kun Russland som hadde flere. Versailles, som ligger utenfor Paris, var et tilholdssted for den franske hoffadelen helt fram til revolusjonen i 1789 Før revolusjonen var Frankrike et standssamfunn. Både sosialt og økonomisk var det stor avstand mellom de forskjellige sosiale lagene. Samfunnet var delt i tre stender: De geistlige utgjorde førstestanden, adelen andrestanden og de resterende tredjestanden. På 1700-tallet hadde den franske staten store utgifter til krigføring.
- Maktfordelingsprinsippet – Store norske leksikon
- Hva er en revolusjon? | Finn en forklaring på revolusjon
- Den franske revolusjon lett forklart
Maktfordelingsprinsippet – Store norske leksikon
De vedtok blant ante å ta fra adelen og de geilige deres privilegier, og fjerne føydalismen. I tillegg ble gamle dokumenter med bestemmelse om adelens føydale rettigheter ødelagt. Til tross for at forsamlingen hadde arbeidet sammen for å ta makten, ble det etter hvert splittelser og ulike politiske partier ble dannet. Det var uenighet om hvordan landet skulle styres; for eksempel ønsket rojalist-demokratene å beholde monarkiet, og ha både konge, et folkevalgt parlament og et parlament av aristokrater, mens den radikale foreningen Jakobinerklubben ville fjerne kongen og ha en republikk med en folkevalgt president. I frykt for å bli drept, bestemte kongen seg for å forsøke å rømme, men ble raskt gjenkjent og ble fraktet tilbake til Paris. Denne hendelsen gjorde han meget upopulær blant folket. Uenigheter om hvordan landet skulle styres fortsatte, og unødvendige liv gikk ofte tapt. Etter massakren ved Champ-de-Mars flyttet mange av republikanerne fra landet, og Jakobinerklubben be etter hvert det ledende partiet i Frankrike.
Til slutt var embetstanden vanskelig å kontrollere selv for kongen. Parlamentene De mektigste embetsmenn var kanskje dommerne i Frankrikes parlamenter, eller høyesteretter, med Paris-parlamentet som det mektigste. Det var parlamentene som innskrev de lovene kongen vedtok, og offentliggjorde dem for de lokale domstolene. De hadde rett til å levere innsigelse til kongen før de innskrev en lov, og dette ga dem mye makt. Deres hovedmål var å sikre adelens privilegier og rettigheter, og det var nettopp disse som hindret kongen i å gjennomføre nødvendige reformer innen finansvesenet for å løse finanskrisen. Særlig beskyttet de adelens tradisjonelle fritak for å betale skatt. Siden heller ikke de geistlige betalte skatt, ble det resten av befolkningen, bønder og vanlige borgere, som måtte bære skattebyrden. Gjennom Frankrikes stadig økende økonomiske krise ble dette på sikt uholdbart. Det gikk mot en konfrontasjon mellom adelskap og konge angående privilegier og skattesystem. Borgerne På bakgrunn av koloniseringen var det en stadig økende sjøfart og handel.
- Den franske revolusjon enkelt forklart para
- Den franske revolusjon enkelt forklart online
- Hvorfor trene armer
- Jesus mettet 5000 med program
- Den franske revolusjon enkelt forklart 2017
- Kyllingfilet med brie recipes
- Asker og Bærum Taxi AS - IO.no
- Flytte til norge
- Edderkopp bitt norge
Hva er en revolusjon? | Finn en forklaring på revolusjon
De førrevolusjonære samfunnet inneholdt konflikter på tre plan: Mellom godseierne og bøndene, mellom den privilegerte adelen, borgerskapet og mellom kongen og adelen. Denne trekantkonflikten mellom adel, konge og borgerskap skulle vise seg å bli innledningen til revolusjonen. Angrep på Bastillen og nasjonalforsamlingen Stenderforsamlingen innledet en omveltning som kongen var uforberedt på. Blant adelen var det offiserer som hadde deltatt i den amerikanske uavhengighetskrigen og var inspirert av frihetsideer. Sammen med liberale prester og representantene fra tredjestanden drev de gjennom at stenderforsamlingen skulle erstattes av en felles nasjonalforsamling som representerte hele folket. Bastillen Kongen, flertallet av adelen og de geistlige så at hele det gamle maktsystemet var truet, og kongen forsøkte å stanse utviklingen ved å stenge stenderforsamlingens møtesal. Men da gikk tilhengerne av nasjonalforsamlingen til en tennishall i nærheten. Der ble de enige om å utarbeide en ny grunnlov, og bestemte at kongen måtte bruke militærmakt for å stoppe dem.
Kongen ga seg og han aksepterte å flytte til Paris og ta bort kirkens og adelens gamle rettigheter. Ett av de rareste togene noen sinne startet da å gå mot Paris. Først kom nasjonalgarden med brød på bajonettene. Så kom det flere vogner med korn og mel, etterfulgt av tusenvis av kvinner og kongens livvakt. Kongen og hans familie fulgte i egen vogn, eskortert av nasjonalgardens kommandant, en mann som het Lafayette. Bak dem kom det flere vogner med folk fra nasjonalforsamlingen, og til sist mange demonstranter. Dette ble kongens siste farvel med slottet Versailles, for nå var han parisernes fange. Kongen og hans familie prøver å rømme. Kongen ble mer og mer nervøs av og være i Paris, og livredd for at han og hans familie skulle bli drept. Han ville få seg selv og familien i sikkerhet. Den 20. juni dro han og familien ned til grensen til Nederland, men vognen ble stanset. Vognen ble sendt tilbake, og når vognen nådde Paris ble den møtt med iskald stillhet. Grunnloven. Tre måneder etter kongens mislykkede forsøk på å rømme fra landet, var den nye grunnloven ferdig.
Den franske revolusjon lett forklart
På slutten av 1780- årene, deltok Frankrike i krigen mot Storbritannia. Etter dette klarte ikke kongen å betale den store krigsgjelden landet hadde fått, og kongen kunne heller ikke få lån i utlandet. Landet ble svært fattig, men det brydde ikke kongen seg noe om og han fortsatte å kreve inn like høye skatter, som gikk til han selv og vedlikehold av slottet Versailles (Se bildet under). En annen av grunnene til at folket led var adelsmennene. Denne gruppen av folk hadde titler som hertuger, grever eller baroner. Disse hadde lov til å ta skatt av bøndene i området deres. Adelsmennene fikk til og med de fineste jobbene i staten, selv om de var langt fra var de dyktigste. En annen viktig gruppe av folk på denne tiden i Frankrike var borgerne. De hadde ikke hadde noen form for politisk makt, men penger og utdannelse. Blant borgerne var ofte kjente advokater, forretningsmenn og forfattere. Borgerne foraktet adelen, og syntes det var urettferdig at disse overlegene adelsmennene skulle ha så mye makt og myndighet, kun fordi de var født inn i gamle adelsfamilier.
I Frankrike -ble den landeiende klassen dominerende. Føydalismen eksiterte ikke lengre, og lov og orden ble holde ved like av Code Napoleon, en tidligere sivil lov i Frankrike. Da Napoleon kom til makten hadde Frankrike ingen sammenhengende lovverk, som var likt for hele landet. Code Napoleon av 1804 var inspirert av menneskerettighetserklæringen av 1789, og inneholdte blant annet de juridiske rammene for økonomisk og samfunnsmessig virksomhet. Frankriket ble etter revolusjonen en mer samlet nasjon. Strukturen i Europa ble forandret med revolusjonen og Napoleon krigene, og bygde opp om nasjonalisme. Historikere er uenige om virkningene av den franske revolusjonen, men all er enige om at den hadde en enorm virkning på dannelsen av den moderne verden.
Nasjonalkonventet – den nye nasjonalforsamlingen – avskaffet kongedømme og innførte republikken. Flere adelsmenn og kongelige mistet hodet i giljotinen i Paris. Her blir Ludvig 16. henrettet. Etter en lengre debatt ble kong Ludvig 16. dømt til døden for høyforræderi med knapt flertall, og henrettet på nyåret 1793. Seinere på året møtte Marie Antoinette samme skjebne. Mens fiendene ble jaget ut av Frankrike, satte Nasjonalkonventet seg til å lage en ny tidsregning. Året 1972 ble satt til år 1, og månedene fikk nye navn. Flere kirker ble bygd om til «fornuftens templer» hvor man skulle hedre opplysningsfilosofer. Voltaires og Rousseaus levninger ble ført til Pantheon i Paris. Senere skulle også Napoleon Bonaparte få sin siste hvile her.
Artikkel Side Vis bildetekst VANT: Matteo Salvini kysset et kors og takket for et godt valg. Partiet Ligaen i Italia vant valget til EU-parlamentet. Foto: Alessandro Garofalo / Reuters / NTB scanpix Mange stemte i EU-valget i helgen. Folk i Italia viste hva de mener om innvandring. Storbritannia viste hva de synes om brexit. Flere enn vanlig stemte i valget til EU-parlamentet. 400 millioner mennesker kunne stemme i valget i flere land. Her er valget enkelt forklart: 51 prosent stemte. – Så mange har ikke stemt siden 1994. Folk valgte politikere til EU-parlamentet. – Det er 751 seter i parlamentet. Politikerne der tar viktige avgjørelser i Den europeiske union (EU). Folk stemmer på sine nasjonale partier. – De nasjonale partiene er med i grupper i EU-parlamentet. Eksempel: Gruppa ENF i EU-parlamentet består av partiet langt til høyre. Her er franske Nasjonal Front med. Gruppa GUE/NGL består av sosialister og kommunister. Her er britiske Sinn Féin med. Flere stemte mot høyre denne gangen – og grønt og liberalt.