Rødvin Til And

Hvilke Land Gir Norge Bistand Til: Slik Var Norsk Bistand I 2018

Og klimaendringer ser ut til å bli stadig viktigere når norske bistandsmidler skal prioriteres. Wired skrev da det ble kjent at Bezoz kan «kontrollere planetens fremtid» og at han fundamentalt endrer kampen mot klimaendringene. Les også: Jeff Bezos gir nesten 100 milliarder i kampen mot klimaendringer Tror ikke pengene brukes optimalt Lignende overskrifter har man ikke sett over Norges bidrag. - Hvis man skulle startet opp med et nytt uhjelpsprogram med nær 40 milliarder i årlig budsjett, ville man fordelt pengene på samme måte som i dag, eller ville man gjort en mer overordnet analyse om hvilke problemer en ønsket å løse? - Dette er et hypotetisk spørsmål, men det fortjener refleksjon. Dagens fordeling av bistand avspeiler beslutninger tatt over lang tid og det er sannsynlig at forbedringer er mulig, skriver Ulstein. Han er likevel fornøyd med resultatene Norge oppnår: - Det er verdt å se nærmere på den meget positive omtalen i rapporten fra OECDs gjennomgang av Norges utviklingspolitikk i 2019.

Amazon til norge

- Når et dårlig regime får bistandspenger for å bygge sykehus og skoler, kan det samme regimet bruke penger fra andre budsjettposter for å kjøpe våpen. Den internasjonalt anerkjente bistandsforskeren Paul Collier antyder at minst 40 prosent av afrikanske militærutgifter finansieres av bistandspenger. Norsk bistand er ikke et unntak fra denne virkeligheten, hevder de Soysa. Han sier mange forskere ser på bistand som veien til helvete, fordi pengene hjelper diktatorer til å beholde makten, og fordi pengene ikke fører til en ønsket økonomisk utvikling. England og Japan best – USA verst England og Japan var de beste landene i de Soysas undersøkelse. Av de skandinaviske landene var det bare den danske bistanden som førte til bedre menneskerettigheter, mens USA var konsekvent i å hjelpe land som krenket menneskerettighetene. Dette var et av de mer robuste funnene. Norsk bistand var dessuten høyere til land som eksporterer olje. Dette reiser spørsmål om norsk bistand er mer strategisk motivert enn bekjempelse av fattigdom.

I tillegg har vi holdt igjen penger til prosjekter der vi ikke var trygge på framdrift og kvalitet, noe som også påvirker sluttsummen, sier Lomøy. Det er et uttalt mål at Norge skal gi én prosent av BNI i bistand. Hovedårsaken til at det ikke skjedde i 2018, er at norsk økonomi gikk bedre enn forventet. Dermed ble bruttonasjonalinntekt langt høyere enn den beregnede verdien som lå til grunn for statsbudsjettet. I tillegg ble det ikke utbetalt like mye bistand som planlagt. - Jeg er glad for den brede politiske støtten i Norge til at vi skal ha et fortsatt høyt nivå på bistanden. Samtidig er det viktig å sikre at pengene forvaltes godt, at de når fram til målgruppene og gjør en positiv forskjell i folks liv. Et høyt bistandsbudsjett gir et stort ansvar for å sikre god forvaltning. Det er vi opptatt av å levere på hver eneste dag, understreker Lomøy. I 2018 forvaltet Norad til sammen 10, 3 milliarder kroner, det tilsvarer 30 prosent av bistandsmidlene. Utenriksdepartementet forvaltet 52 prosent, mens norske ambassader forvaltet 15 prosent.

Payday

I 2018 gikk 56 prosent av norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken. Dette inkluderer både kjernestøtte og øremerkede midler, og det er andelen til sistnevnte som øker. Eksempler på dette er støtte til tematiske fond som jobber i mange utviklingsland. - Det er en trend at en stadig større andel av bistanden går til internasjonale spleiselag, sier direktør Jon Lomøy i Norad. Til sammen ga Norge i 2018 ti milliarder kroner i bistand via FN-organisasjoner, og tre milliarder kroner gjennom Verdensbankgruppen. De tre største mottakerne var FNs utviklingsfond (UNDP), FNs barnefond (Unicef) og vaksinealliansen GAVI. Samtidig gikk 7, 5 milliarder kroner gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. Det tilsvarer 22 prosent av bistanden. De største partnerne er Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge. Nødhjelp til Syria For tredje år på rad mottok Syria mest norsk bistand. Landet mottok én milliard kroner, i all hovedsak til nødhjelp.

A like

— Dere er imot kutt fordi NGO-ene står dere nær? — Nei, det er ikke der det ligger. Vi vil ha en best mulig bistand, og derfor vil vi øke bruken av frivillige organisasjoner. Bistand gjennom dem gir veldig gode resultater og generer i tillegg mer penger til bistand fra gaver fra privatpersoner. Derfor velger jeg å tolke Brende dit at når han snakker om konsentrasjon, er det ikke et mål å kutte små summer som går til frivillige organisasjonene, men å kutte land til land-bistand og konsentrere pengene om færre land. For ti år siden gikk halvparten av norsk bistand til 20 land. I dag får de 20 største landene bare en tredjedel av norsk bistand, sier bistandspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstadi også: — Kina. India. Cuba. De får alle mye norsk bistand. Er det smart og fortjent? — 70% av verdens fattige bor i mellominntektsland. Mange av de landene har jo store økonomier og må gjøre langt mer selv for omfordeling og integrasjon av de fattige i den voksende økonomien. I stedet for store pengeoverføringer til myndighetene, bør vi her skreddersy målrettede tiltak for å styrke de fattiges evne til å oppnå større rettferdighet og innflytelse.

Han omtaler 700. 000 kroner til handikappede i Bhutan på denne måten: - Bistanden til Bhutan reflekterer at en norsk misjonsorganisasjon som får penger gjennom paraplyorganisasjonen DIGNI, har aktiviteter i Bhutan. Denne støtten til landet er ikke resultat av en særlig politisk prioritert innsats i Bhutan, sier han. Har redusert antall prosjekter betydelig Ulstein påpeker at de har jobbet med å få ned antall poster på bistandsbudsjettet: - Siden 2013 har Utenriksdepartementet og Norad redusert antall prosjektavtaler fra 7000 til ca. 3000. Dette er en betydelig konsentrasjon som frigjør ressurser til bedre å følge opp prosjektenes/programmenes fremdrift og resultater, sier Ulstein. Amazon-sjef Jeff Bezos stifter et fond for å bekjempe klimaendringene. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP / NTB scanpix Nylig ble det kjent at verdens rikeste person, Amazon-grunnlegger Jeff Bezos, har satt tilside 10 milliarder dollar for å bekjempe klimaendringer. Dette er en enorm sum, men er ikke mer enn hva Norge bruker på bistand på drøyt to år.

Toldregler til norge

På plassene bak følger Afghanistan, Brasil og Palestina. - Årets statistikk speiler det som er prioriteringene i norsk bistand: Nødhjelp, utvikling og klima. Det preger hvilke land som er de største mottakerne. Krigen i Syria gjør at de fortsatt er største mottaker, mens klimasatsingen gjør at Brasil er en viktig partner, forklarer Lomøy. I 2018 var det også en svak økning i bistanden til verdens minst utviklede land. Dette er fattige land som står overfor omfattende hindringer for bærekraftig utvikling. Etter flere års nedgang har andelen av landfordelt bistand til disse landene økt de to siste årene, opp til 52 prosent i 2018. Landene mottok til sammen 6, 3 milliarder kroner. Under 1 prosent av BNI Kun i rekordåret 2016 har Norge brukt flere kroner på bistand enn i 2018. Likevel utgjorde bistanden i fjor bare 0, 94 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). - I år ble ikke ambisjonen om en prosent til bistand nådd. Dette skyldes først og fremst at norsk økonomi har gått bedre enn beregnet i budsjetteringen.

Da rapporten ble diskutert i OECD, ble Norges utviklingspolitikk omtalt som «gullstandarden», et eksempel til etterfølgelse. Behovet for radikal omlegging er neppe tilstede, men Norge mottok 12 anbefalinger som skal følges opp og som delvis allerede er fulgt opp i forbindelse med Reform 2019 i UD og Norad. Les også: Rapport om bistand vekker oppsikt: Når pengene utbetales, stikker rike eliter av med enorme summer

  • Hvilke land gir norge bistand til a puppy
  • Til norge
  • Hvilke land gir norge bistand til a baby
  • - Norsk bistand har ingen effekt
Dette er en betydelig økning fra 4, 8 milliarder kroner i 2017, som i hovedsak skyldes netto investeringer i fornybar energi gjort av Norfund. Norfunds klimarelaterte investeringer registreres ikke enkeltvis som bistand i den offisielle statistikken, men inngår i rapporteringen til FNs klimakonvensjon. Mer skatt I fjor var det en markant økning i bistanden til å forbedre skattesystemer og øke skatteinntekter, samt å forhindre ulovlig kapitalflukt for å fremme bærekraftig utvikling. Norge har forpliktet seg til å doble skattebistanden fra 2015 til 2020. Siden 2015 har Norge økt skattebistanden med over 40 prosent. I 2018 gikk 189 millioner kroner til dette formålet. Den økte støtten gikk i hovedsak til Det internasjonale pengefondet (IMF) og samarbeid med myndighetene i Tanzania og Mosambik. Manglende tilgang til seksuell og reproduktive helse og rettigheter er en stor utfordring for kvinner og ungdom i fattige land. Norge bidro med 1, 6 milliarder kroner til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i 2018.
tilbehør-til-kongekrabbe
Wednesday, 04-Jan-23 00:12:05 UTC