Rødvin Til And

Utesteder I Bergen

Til frokost neste morgen fikk man madeira og cognac. Utover på 1800-tallet deltok også kvinner i festlighetene. [1] I en samtidig nedtegnelse ble festlighetene ved konsul August Konows Gravdal hovedgård bekrevet slik: « Mange av konsulens venner tilbragte sommerkveldene på herregården som ble brukt som lyststed. På storhusets halvrunde veranda ut mot parken og bukten satt bykjøpmenn, embedsmenn og offiserer og nød den perlende vinen fra husets kjeller. Den gamle, forhenværende skipper og hoffagent Herman Didrich Janson skålte godmodig med biskop Johan Nordahl Brun, og krigskommissær Wibe diskuterte med verten dagens politikk. Andre gjester kunne være overlærer Lyder Sagen, president Christie, stiftsamtmann Hagerup, major Hesselberg og mange flere. Fra tid til annen kunne man høre spinettets toner fra hallen hvor det ble danset stivt og høytidlig. Damene holdt med anstand de lange kjoleslepene med den ene hånden, mens den andre hånds fingerspisser ble holdt elegant løftet av kavalerene, og damenes vifter svingte i gullkjeder fra de nakne armene i takt med menuetten.

New jersey

Frydenlund er typisk for lyststedene fra 1700-tallet med midtark og valmtak Kubiske, toetasjes hus med nyklassisistiske fasader preger mange av lyststedene fra tiden etter 1800 ( Fjøsanger hovedgård) Grønnestuen på Alvøen Foto: Nina Aldin Thune Lyststedene i Bergen dokumenterer en bygningskultur tidfestet til perioden rundt 1750-1850 og rommer stilmessig periodene preget av rokokko, louis-seize og empire. Lystedene eller lystgårdene var prektige landsteder som ble benyttet av byborgere som « fritidsbolig » i sommerhalvåret eller til kortere opphold i forbindelse med selskapligheter og andre «fritidsaktiviteter». Historie [ rediger | rediger kilde] Ved reformasjonen overtok Kongen kirkegodsene. På grunn av kostnader med Karl Gustav-krigene solgte kongen mange landeiendommer til rike embedsmenn og kjøpmenn i tiden 1660-1679. Interessen for gårdsdrift og landlivet ble vekket ut på 1700-tallet. Byborgerne bygget da landsteder som ble kalt lyssteder og brukt til selskapelighet og annen adspredelse.

utesteder i bergen street

Liste over tidligere bergenske lyststeder som er fredet [ rediger | rediger kilde] Alvøen Brødretomten Christinegård Damsgård hovedgård Elsesro Erviken (Øvre Ervik) Fastings Minde Fjøsanger hovedgård Frekhaug hovedgård, på Frekhaug, Meland kommune. Frydenlund (Bergen) Hellandshuset Krohnstedet Kronstad hovedgård Landås hovedgård, første etasje fra slutten av 1600-tallet, modernisert 1771, påbygget med en etasje rundt 1808. Lønningen lystgård, midlertidig fredet Måseskjæret 1 Slettebakken hovedgård Sophies minde (Bergen) Stamerhuset Stend hovedgård Store Milde Thomas Erichsens Minde på Askøy. Urdi Liste over delvis bevarte bergenske lyststeder [ rediger | rediger kilde] Christineborg, ca. 1790, sterkt ombygget. Det hvite hus (Haukeland), delvis ombygget. Ditlefsengen (Uthaugen), 1787, ombygget. Lystedet Harmoni, Caroline Dorothea Holtermanns lyststed fra slutten av 1700-tallet er ombygget til sveitserstil. Jekteviken, Jacob Blaauws lyststed fra 1780-tallet ble ombygget på midten av 1800-tallet og senere brukt til kontor for gassverket, ombygget mellom 2006 og 2008 til Bergens største moské med plass til 300 mennesker.

Kontinentale forbilder for skikken finner man eksempelvis ved lystslott ( Maison de plaisance) som Grand Trianon oppført i Versaillesparken mellom 1670 og 1708 og « vingårder » som Sanssouci. Lystedene i Bergen ble i stor grad oppført tiden 1776-1807, en fredelig periode preget av økonomisk oppgang for handel og skipsfart. Danmark-Norge tjente godt på sin nøytralitet under Napoleonskrigene. På begynnelsen av 1800-tallet var det oppført 70-80 lysteder rundt Bergen. Lyststedene ble bygget som frittliggende byborgerhus plassert iøynefallende i terrenget. For tilkomst til lystedene ble det som regel benyttet båttransport. Utforming [ rediger | rediger kilde] De frittliggende husene ga mulighet for en flottere arkitektonisk utforming enn det ville vært mulig inne i byen. Som regel er lyststedene symmetriske hus med plan av barokktypen med doble romrekker. Bygningene er preget av to hovedformer. På 1700-tallet dominerer enetasjeshus med midtark med saltak eller valmtak. Våningshusene på 1800-tallet er som regel kubiske, toetasjes hus med valmtak og nyklassisistiske fasader.

utesteder i bergen 18 år

På 70 tallet

– Dette blir for dumt. Typisk Norge. Garage må bestå, det er et av de viktigste stedene hvor nye band kan få vist seg frem. Vi spilte der mye da vi startet. Det er utrolig viktig å ha slike steder, sier vokalist Erlend Hjelvik i hardrockbandet Kvelertak. Han reagerer kraftig på nyheten om at den berømte rockeklubben Garage i Bergen kan bli kastet ut av lokalene sine. Bergens Tidende skriver i dag at klubben har fått utkastelsesbegjæring av husverten og står nå i fare for å måtte stenge dørene for godt. VIDEO FRA 2005: Bergensbandet Audrey Horne spiller i kjelleren på Garage. Tidligere fikk utesteder i Bergen som hadde jevnlige kulturarrangementer «av høy kvalitet» servere alkohol en halvtime lenger enn andre Men i sommer fikk byrådspartiene Arbeiderpartiet, KrF og Venstre slutt på særordningen. Fikk krisehjelp FORTVILER: Vokalist Erlend Hjelsvik i Kvelertak sier bandet har spilt en rekke konserter på Garage, helt fra bandet var totalt ukjent og ikke hadde gitt ut musikk. Foto: Kim Erlandsen / NRK P3 – Resultatet er at mellom 25 og 30 prosent av omsetning har forsvunnet.

291 steder i Bergen Sorter etter: Hoteller 50 km fra Sightseeing Bergen Hvordan betalinger til oss påvirker rekkefølgen av prisene som vises. Romtyper kan variere.

  1. Utesteder i bergen 20 år
  2. Truer med å kaste ut legendarisk rockeklubb etter over 25 år – NRK Vestland
  3. Skattemeldingen 2018 - Hva betyr postene i skattemeldingen? - DinSide
  4. Utesteder i bergen college
  5. Dagligvarer over Internett i Norden: en kartlegging av nettbutikker som ... - Tor Skaugerud - Google Bøker
  6. Lyststeder i Bergen – Wikipedia
  7. Slik kan du bidra i kampen mot antibiotikaresistens – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
  8. Utesteder i bergen new york
  9. Tannlegevakt i oslo
  10. Hva betyr kon tiki
  11. HUSK naturlig fiber med melkesyrebakterier - Friskere mage - Farmasiet.no
  12. Iphone 6 elkjøp download

På 1800-tallet fikk også flere av lyststedene valmtak med flatere vinkel og hoved fasade utstyrt med en antikk tempelfront. Etter at Norge fikk sin første bygningsfredningslov i 1920, ble mange av lystedene i Bergen listeført som fredete bygninger. Lysthager og -parker [ rediger | rediger kilde] Mange av lyststedene fikk også anlagt geometriske hager påvirket av franske slottsparker. Utover på 1800-tallet kom også de engelske landskapshagene til å prege en rekke av lyststedene ved Bergen. Betydelige hager ble bl. a. anlagt ved Fastings Minde, Store Milde, Stend hovedgård, Damsgård hovedgård, Frydenlund, Årstad hovedgård, Kronstad hovedgård, Gravdal hovedgård og Elsesro. Festligheter [ rediger | rediger kilde] I den første tiden brukte kjøpmennene lyststedene til fester for menn. Etter en skildring av festlighetene av Henrik Steffens fra 1794 fikk hver mann først en halv flaske madeira og to flasker bordeauxvin til maten. I tillegg fikk man også skjenket rødvin, sterkvin fra Málaga og senere kaffe og cognac.

«Villa Mexico» sto i veien for utbyggingen av ny avkjørsel fra Puddefjordsbroen da Løvstakktunnelen skulle bygges, og ble revet i 1967. [4] Frydenbø (Wossenborg), stadskaptein Jan Bøes lyststed «Sorgenfri» fra 1796. Gamlehaugen og Nyhaugen. Haukeland, lystgår hvor Nina Grieg ble født, revet i 1973. Hoffmannsgård i Sandviken ble revet rundt 1880. Holen, gullsmedmester Jan Jansen Greves lyststed fra 1823. Hop i Fana, Werner Hosewinckel Christies lyststed fra 1784 ble bygget med eksperimentelle bygningsmaterialer og revet allerede rundt 1830. Laksevåg, Johan F. de Langes lyststed fra 1830 ble revet rundt 1900. Lille Kalfaret, Lauritz Holte Nicolaysens lyststed fra 1785, revet i 1917 for å gi plass til Villa Westfal-Larsen. Lysekloster hovedgård, revet 1939. Mannsverk, Claus Grips lyststed fra ca 1820 ble revet i forbindelse med utbyggingen av Landås etter andre verdenskrig. [5] Nattland, brant ned i 1820 og deretter i 1860-årene. Nordås Nygjerde (Mohrs Minde), Hans Nagels lyststed i Laksevåg ble bygget i 1830-årene og revet i 1973 for å gi plass til blokkbebyggelse.

tilbehør-til-kongekrabbe
Friday, 06-Jan-23 21:00:06 UTC