Arv Etter Testament, Testamente.No - Spørsmål Og Svar Om Arv Og Testament
For eksempel kan man her bestemme at lengstlevende i tillegg til lovens forbud mot å gi bort fast eiendom, heller ikke skal få selge fast eiendom. Gå til Skatt på pensjon: Så mye må du betale
Study
- Norske news
- Rita etter
- Arve- og familierett - Universitetet i Agder
Steve etter
Blant annet skal et testament være skriftlig, undertegnet av både testator og to vitner som er tilstede samtidig. Videre bør testamentet være datert. Dette i tilfelle det foreligger flere testament og disse er i konflikt med hverandre. I et testament kan ektefellene bestemme hvordan arven etter dem skal fordeles. Les også: Hva skal til for å få plass på sykehjem? Det man imidlertid må forholde seg til er at livsarvinger/barn har en pliktdelsarv på to tredjedeler (i kommende ny lov ser det ut til at den kan begrenses til 25G per barn, det vil si godt og vel 2, 4 millioner kroner - mot 1 million i nåværende lov), samt at minstearv til ektefelle på 4 eller 6G ikke kan rokkes ved uten at ektefellen frasier seg sin arv. Arveretten til ektefellen kan derimot begrenses til minimumsarv dersom ektefellen får kunnskap om dette før førsteavdødes bortgang. Det er altså fullt mulig både å øke og minske ektefellens arverett ved å opprette et testament. Det kan også opprettes egne avtaler for disposisjoner under uskifte.
TESTAMENT: Vil du at samboeren, ideelle organisasjoner eller noen andre skal tilgodeses når du dør? Da kan et testament være aktuelt. Foto: NTB Scanpix Vis mer Om ektefellen dør før deg, har du krav på arv. Hvor mye er blant annet avhengig av om det er barn inne i bildet. Også samboere kan ha rett til arv. Publisert torsdag 28. februar 2019 - 09:06 Følg på Facebook (): Har dere felles barn, eller din ektefelle hadde særkullsbarn, har du som gjenlevende ektefelle krav på en fjerdedel av dødsboet i arv, og minst fire ganger grunnbeløpet i folketrygden (1G beløper seg i dag til kr 96. 883). Dersom din døde ektefelle bare etterlot seg slektninger som foreldre, søsken eller deres etterkommere, er du berettiget til halvparten av dødsboet i arv, og minst seks ganger grunnbeløpet. Les også: Så mye har du krav på ved skilsmisse Dersom avdøde kun har etterkommere i tredje arvegangsklasse, som er etterkommere etter besteforeldre, arver du etter loven hele dødsboet. Dersom dødsboet er lite og ikke kommer over minimumsbeløpet satt for ektefeller på fire eller seks ganger grunnbeløpet så arver ektefellen alt på bekostning av livsarvinger og andre slektninger.
Paul etter
Det er heller ikke noe i veien for å ha flere testamenter, og i slike tilfeller er alle like gyldige. Ved motstrid vil imidlertid det nyeste gå foran, og det kan hende at det nye må tolkes slik at det/de tidligere testamentene har falt bort. Et testament kan gjøres ugjenkallelig, gjerne slik at testator får noe til gjengjeld for dette fra arvingen mens han enda lever. Navnet som brukes på slike testamenter er arvepakt. Tolking av testamentet [ rediger | rediger kilde] My Last Will, testament skrevet av den dødsdømte svensk-amerikanske arbeiderdikteren Joe Hill 1915 Testamentet må ofte tolkes for å finne frem til hva som er ment. I motsetning til hva som gjelder ved avtaletolking, som normalt skal være objektiv for å finne frem til en naturlig forståelse av ordlyden, skal testamenter som ensidige disposisjoner tolkes subjektivt, slik testator har ment det. Dette vil si at dersom det kan fastslås med noenlunde sikkerhet at testator har ment noe annet enn det en ren ordfortolking fører til, er det testators mening som skal legges til grunn.
Barnas pliktdelsarv kan ikke begrenses ved testament. Les også Samboere og arv - slik kan dere sikre dere! Formkrav til testament Testator må være 18 år. Testamentet må være skriftlig. Testamentet må være underskrevet at to vitner som testator har godtatt og som er til stede sammen og som vet at dokumentet er et testament (de trenger ikke kjenne innholdet). Vitnene må være 18 år og verken sinnssyke eller sterkt sjelelig svekket. En testamentarisk disposisjon kan ikke være til fordel for testamentsvitne, vitnes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller til fordel for ektefellen til en så nær slektning eller for en like nær slektning til ektefellen til et vitne. Det samme gjelder ansatt eller styremedlem i virksomhet eller annet som tilgodeses i testamentet. Testator skal, mens vitnene er til stede, underskrive dokumentet eller vedkjenne seg underskriften. Vitnene skal skrive navnene sine på testamentet mens testator er tilstede og etter hans ønske. I tillegg bør vitnene i påskrift på dokumentet opplyse om at testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling.
Stephen etter
Har ikke avdøde ektefelle, arver barna alt. Hvis den avdøde ikke har etterkommere ( livsarvinger), får ektefellen halvparten av arven, og avdødes foreldre den andre halvdelen, eller deres etterkommere (avdødes søsken, nieser/ nevøer osv. ) hvis de er døde. Er ingen av foreldrene eller deres etterkommere i live, går hele arven til en eventuell ektefelle, eller til besteforeldrene eller deres etterkommere, men i norsk lov ikke lenger ned enn til kusiner og fettere. Er ingen av dem som er nevnt her i live, og avdøde ikke har opprettet gyldig testament, går arven til Staten med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Arv etter testament [ rediger] Utdypende artikkel: Testament Et sentralt prinsipp innen arveretten er testasjonsfriheten, som i utgangspunktet gir mulighet til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arven enn den loven stiller opp. Testamentet går da foran loven. Fra utgangspunktet om testasjonsfrihet er det noen viktige unntak. Ektefelle og barn har krav på henholdsvis minstearv og pliktdelsarv, som er deler av arven arvelateren ikke kan ta fra dem ved testament.
Les mer om: Skillet mellom livsdisposisjon og dødsdisposisjon Livsdisposisjoner og dødsdisposisjon Livsdisposisjoner krever ikke at testamentsformkravene er oppfylt for å være gyldige, og arvelovens regler vil kunne sette forskjellige begrensninger i disposisjonsadgangen avhengig av om det er snakk om en livsdisposisjon eller en dødsdisposisjon. Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner vil kunne ha betydning for disposisjonens gyldighet på flere måter, og det er således viktig å være oppmerksom på dette skillet ved utarbeidelsen av testamentet. Testament og arveplanlegging Det vil ofte kunne være mange penger å spare i form av lavere arveavgift ved planlegging av arvefordelingen før det blir aktuelt. I tillegg vil konflikter mellom arvingene kunne forebygges, dersom man på en klar og tydelig måte på forhånd har tatt stilling til hvordan arven skal fordeles. Utarbeidelsen av et testament vil i mange tilfeller være en nødvendig del av en slik arveplanlegging. Bistand til utarbeidelse av testament Det kan lønne seg å konsultere en advokat før testamentet underskrives og legges i skuffen dersom du er usikker på: hvordan du kan fordele arven i et testament om formkravene i ditt testament er oppfylt om ordlyden er tilstrekkelig klar eller er usikker på om arven bør fordeles som livs- eller dødsdisposisjon.
Summary
Det er vedtatt unntak fra kontinuitetsprinsippet for boliger, fritidseiendom, gårdsbruk og skogbruk som kunne vært solgt skattefritt av arvelater eller giver på gave- eller dødsfallstidspunktet. Dette innbærer at inngangsverdien for bolig- og fritidseiendom skal settes til markedsverdien på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk eller skogbruk innebærer dette at inngangsverdien på mottakers hånd maksimalt kan settes til ¾ deler av eiendommens antatte salgsverdi. Les mer om de skattemessige konsekvensene.
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. Alfred Nobels testament fra 1895 der han blant annet fordeler sin etterlatte formue mellom slektninger og oppretter Nobelprisen som et fond. Dokumentet er undertegnet av testator og fire vitner. Klikk på bildet for å lese tydeligere avskrift av dokumentet Et testament eller testamente (av latin testamentum, «bevitnelse») er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død. Gjennom testamentet kan man innenfor lovens begrensninger (eller arvingenes samtykke) bestemme at de legale arvereglene skal fravikes. Ettersom opprettelse av testament er en såvidt viktig beslutning, og det kan være fare for at det vil bli påberopt forfalskede testamenter etter at arvelateren er død, er det i de fleste land opprettet nokså strenge formregler som må være oppfylt for at testamentet skal anses gyldig.