Rødvin Til And

Norsk Politisk Historie / Norsk Politisk Histoire De

På denne tiden var Nansen venstremann. Han deltok i det store norske nasjonsbyggingsprosjektet, men spilte ingen selvstendig politisk rolle før unionen var på randen av oppløsning. Han tok lenge regi fra andre, som historikeren og nasjonalstrategen Ernst Sars eller høvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. 1905 Ikke før i 1905 sto Nansen frem som en selvstendig politisk aktør og spilte en viktig rolle. Først banet han veien for Christian Michelsen og hans kompromissløse politikk, som endte i bruddet med Sverige 7. juni. Da Michelsen kom til makten, lot Nansen seg bruke som norsk utsending til Danmark, Tyskland og Storbritannia. Nansen klarte gjennom sine viktige kontakter i Storbritannia å drive britisk opinion overraskende langt i norskvennlig retning. Han vant en overlegen propagandaseier i britiske medier over svenske utsendinger som også ønsket Storbritannias støtte i unionsstriden. Kongemakeren Nansen bidro også vesentlig til å få den danske prins Carl til å takke ja til å bli norsk konge under navnet Haakon VII.
  1. Of the world
  2. Nansen i norsk politikk - Norgeshistorie
  3. Norsk politisk histoire et patrimoine
  4. Norsk politisk histoire naturelle

Of the world

Vi er blitt vant til at de politiske partiene ber om hjelp fra eksperter på medier og meningsmålinger. Men partiene selv har invitert dem inn og strittet i mot på samme tid. Behovet for kunnskap om velgerne og hvordan de kan overtales er like gammelt som valgkampen selv. Enten folk har fulgt med på store folkemøter, lest partiaviser, sett TV eller deltatt i sosiale medier, har de politiske partienes oppgave vært den samme: Få folk til å møte opp på valgdagen og å stemme på rett parti. Men kunnskapens innhold har endret seg. TV og velgerne Da TV kom til Norge i 1960-årene, begynte et slikt skifte i kunnskapsbehov. TV nådde hver velger enkeltvis i deres hjem, ikke gjennom fellesarenaer som partimøter eller store taler. Og gradvis inn i 1970-årene måtte partiene finne seg i at journalistene tok mer av makten – både på TV og i avisene. Mediene stilte spørsmål og krevde svar der partiene hadde vært vant til å snakke uforstyrret. Avisene løsnet på båndene de hadde hatt til partiene og så på seg selv som uavhengige.

  1. Norsk politisk historie w
  2. Norsk politisk historie v
  3. Utbetaling av utbytte regler
  4. Hvordan bleker/klorer man klær? - Anonymforum - Skravle - Foreldreforum
  5. Historie manga
  6. Norsk politisk historie 2
  7. Norsk politisk historie museum
  8. O's historie

Nansen i norsk politikk - Norgeshistorie

Internett var ukjent, sosiale medier enda lenger unna. Reklame- og PR-byråer Frem til 1970-årene ble reklamebyråer mest brukt til tekniske oppgaver som tegning og utforming av budskap partiene selv hadde bestemt. Gradvis, særlig fra 1980-årene, slapp de lenger inn på partikontoret og fikk si sin mening i planleggingen av valgkampen. Det var fortsatt bare de store partiene som hadde råd til å bruke reklamebyråer slik. I 1990-årene og særlig etter årtusenskiftet begynte de nye PR-byråene å spille en rolle. Men heller enn å ta direkte oppdrag for partiene, ble byråene en slags skole for ansatte i partiene som beveget seg frem og tilbake mellom politikk og PR. På et vis ble dermed også partiene en skole for byråene. Medlemsstyre, ikke eksperter De politiske partiene var og er fortsatt på vakt mot påvirkning utenfra. Partiene styres i dag, som for 100 år siden, av medlemmene gjennom valg og møter. De velger styre og ledere i lokallaget, til fylkesstyret og til partiledelsen for hele landet.

norsk politisk histoire d amour

Norsk politisk histoire et patrimoine

Norge 1925-1935: Oppgangstider og nedgangstider Hele mellomkrigstiden var preget av mindretallsparlamentarisme og borgelig splilttelse. Samtidig ble Norge rammet av økonomiske kriser, og kom inn i en ond sirkel med konkurser, oppsigelser og enorm arbeidsledighet. Nedgangstidene førte til et kriseforlik mellom de to klassepartiene, Bondepartiet og Arbeiderpartiet, og førte Det norske arbeiderpartiet inn i regjeringskontorene for en 30-årsperiode. Norge 1935-1945: Fra oppgangstider til krig og okkupasjon Etter Arbeiderpartiet hadde iverksatt krisetiltakene gikk det oppover med økonomien. Flere kom i arbeid og det ble rom for viktige sosialpolitiske vedtak. Men ute i verden ble mørke krigsskyer etter hvert synlige i horisonten, og AP måtte justere sin forsvarspolitikk. Men oppbygningen av forsvaret var ikke nok til å stoppe de tyske angripene 9. april, og etter to måneders krig måtte regjerningen flykte til en eksiltilværelse i London mens folket heime var underlagt tysk okkupasjon. Norge under okkupasjonen: 5 års okkupasjon Andre verdenskrig representerte et dramatisk brudd med den demokratiske tradisjon i Norge.

norsk politisk histoire et patrimoine

Norsk politisk histoire naturelle

Norge 1965-1975: Overflodssamfunnet i opprør og splittelse Den økonomiske veksten fortsatte under borgerlig ledelse. Overflodssamfunnet fremmet forbruksvekst, og velferdsstaten fremstod som et sikkerhetsnett for den enkelte, for familien og for lokalsamfunnet, men spørsmålet om Norges tilknytning til Europa skapte kamp og splittelse i befolkningen. Norge 1975-1985: Opposisjon mot vekstpolitikken, økonomisk omstilling og høyrevind Etter EF-striden var store velgergrupper på troløs vandring mellom partiene. Samtidig påvirket tunge folkebevegelser, særlig innen miljøvern og kvinnesak, opinionen, partiene og statsorganene. Politikerne måtte ta hensyn til kravene om mer medbestemmelse, større grad av likestilling, bedre miljøvern, romsligere rammer for fiskere og bønder. Stagnasjon i den internasjonale økonomien skjerpet kravene til omstilling i næringslivet, men den nye oljeøkonomien bidro til å gjøre omstillingsprosessen enklere. Norge 1985-1995: Jappetid, bankkrise og ny EU-avstemning Frigivelsen av kredittene først på 1980-tallet førte til enorm utlånsvekst og en flom av penger ut i samfunnet.

Det er uklart hvilket forhold Nansen hadde til disse forsøkene. Mot slutten av livet ble Nansen mer aktivt med i Fedrelandslaget og reiste blant annet på en større turné som del av en langsiktig valgkamp frem mot 1930. Fridtjof Nansen på foredragsreise for Fedrelandslaget, her i Stryn i Sogn og Fjordane, juni 1929. Foto: J. N. O. /Nasjonalbiblioteket Mot kommunisme og fascisme Nansens engasjement for Fedrelandslaget må ses på bakgrunn av fremveksten av ekstremisme i samtiden. Arbeiderpartiet var en kort periode medlem av den Moskva-kontrollerte Kommunistiske internasjonalen (Komintern). Nansen advarte sterkt mot kommunismen og andre revolusjonære bevegelser. Nansen har av enkelte vært fremstilt som høyreautoritær. Men det har vært helt glemt hvor tydelig han også advarte mot tysk- og italienskinspirert fascisme og militarisme. Selv om Nansen var skeptisk til den partidominerte parlamentarismen, var han demokrat. Emneord: Politikk og makt Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 12. mars 2020 09:33

Det viktigste med prinsen var at han var gift med Maud, en datter av den britiske kongen. Høsten 1905 talte Nansen for moderasjon for å hindre krig med Sverige. Han gikk også inn for at Norge skulle bli et kongedømme. Han ga altså opp sitt opprinnelige republikanske standpunkt. En norsk løsrivelse fra Sverige var radikalt nok. Frisinnede Venstre Etter at Christian Michelsen mistet makten i 1907, kom Nansen i opposisjon til den kommende Venstre-regjeringen. Han ble med Michelsen og andre inn i det høyreliberale partiet Frisinnede Venstre. Dette nye partiet mente spesialistene burde bestemme i samfunnet, og var bekymret for «amatørene» på Stortinget. Utover på 1920-tallet ble Nansen, som Michelsen, stadig mer skeptisk til de politiske partiene og parlamentarismen. Han var tilhenger av valg i enkeltmannskretser, uavhengig av partier. Fedrelandslaget Nansen deltok derfor, sammen med Michelsen, i oppstarten av det høyreorienterte og nasjonalistiske Fedrelandslaget. Enkelte forsøkte å skyve frem Nansen som en lederskikkelse og til og med som leder for en «utenomparlamentarisk regjering» i det såkalte Nansen-forsøket i 1926.

Hvor viktig er historie når regjeringer, stortingspolitikere og departementsbyråkrater former politikken? Politikkutformingen skal være kunnskapsbasert, men hva slags historiekunnskap inngår i utredninger, forarbeider til lover og politiske vedtak? Hvem får fortelle historiene som former norsk politikk? Og hvilket spillerom for politikkutøvelse skaper slike fortellinger? I «Historie og politikk» undersøker forfatterne bruken av historie i politisk sakprosa - Norges Offentlige Utredninger, stortingsmeldinger og proposisjoner. De viser hvordan fortellinger om fortiden brukes til å konstituere politiske problemer. Og de viser hvordan disse fortellingene gir retning til politisk handling ved å gi entydige svar på hva som må gjøres for å løse problemet. Forfatterne gir en analyse av hvordan historien som er fortalt av byråkrater og politikere, preger politikken, men viser også hvordan politikken kan prege historikerne. Boken presenterer ny internasjonal forskning om historiebruk, og de ulike bidragene etablerer til sammen et felles begrepsapparat for å forstå politikkens fortellinger om fortiden.

De fikk koblet slikt med folks håp og drømmer, hva de mente var rett og galt. Det åpnet for nye perspektiver – men bare de største partiene hadde råd til å betale folk med kunnskap om hvordan innsikten kunne brukes. Medietrening I 1960-årene var de fleste politikerne vant til å holde tale, ikke til å snakke på TV. De trengte øvelse. Høyre og Arbeiderpartiet bad journalister de visste var vennlig innstilt om å holde lukkede treninger for dem. De øvde med kamera og fikk forklart at de måtte snakke enklere, kortere og roligere. Da journalistene ble mer pågående og uavhengige i 1970- og 1980-årene, begynte treningen på å komme unna vanskelige spørsmål. Erfarne reportere ble leid inn for virkelig å teste de som skulle på TV. Trenerne ble selv mer profesjonelle – de gjorde det som betalt arbeid heller enn som en politisk tjeneste. De første årene var treningen mest for toppene i partiene, men i 1980-årene ble det en vanlig del av opplæringen for stortingskandidater. De fleste forventet at TV helt ville ta over den politiske samtalen.

avinor-værnes-avgang
Sunday, 01-Jan-23 04:36:06 UTC