Sentrumspartienes Rolle I Norsk Politikk
MENY Ole Jone Eide disputerer for doktorgraden i lesevitenskap 29. april 2019. Han har i avhandlingen «Norge i Arktis 1906 – 1933. Folkerettsjuristenes fellesskap, faglige legitimitet og politiske handlekraft i spørsmålene om Svalbard, sjøgrensen og Øst-Grønland» studert folkerettsjuristers rolle i norsk ekspansjonspolitikk i Arktis. Del artikkel: I perioden 1906-1933 ble det fra norsk side gjort framstøt for å legge Spitsbergen, samt deler av det østlige Grønland, inn under norsk suverenitet. Framstøtene var avhengige av folkerettsjurister i roller som forfattere, rådgivere og forhandlere. Eide bidrar til en utvidet forståelse av folkerettsjuristenes rolle i denne perioden, spesielt i Grønlandsaken. I denne saken knyttet dessuten folkerettsjuristene norsk ekspansjonspolitikk til de europeiske stormaktenes oppdeling av Afrika under Berlinkonferansen i 1884/85. Avhandlingen bidrar dermed til å nyansere, på folkerettsjuristenes område, Norges rolle i forhold til mer generell europeisk ekspansjonshistorie.
Emne - Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk - POL1000 - NTNU
Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget. Medlemslandene har forpliktet seg til å følge resolusjoner som vedtas under FN-paktens Kapittel VII som gjelder « tiltak mot trusler mot freden, fredsbrudd og angrepshandlinger, » men det er svært sjelden Sikkerhetsrådet vedtar slike resolusjoner. Et omstridt eksempel er Sikkerhetsrådets tvilsomme godkjennelse av bombingen av Libya i 2011 som den norske Arbeiderparti-regjeringene lot seg rive med av, og som nylig har skapt debatt i norske medier. Men ingen synes å ville sette et spørsmålstegn ved den ukritiske norske FN-politikken som er viktig årsak til Libya-tragedien. Politikere er tvert om tilfreds med at skylden kan legges på FN og statsminister Stoltenberg.
Vi skulle gjerne sett en Allianse-regjering, men dette alternativet er blitt blokkert av et eller flere partier. – Til slutt var det bare to løsninger: En regjering av Moderaterna og Kristdemokraterna med støtte av Sverigedemokraterna, eller en regjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet støttet av oss. Vi valgte å holde Sverigedemokraterna utenfor makten, sa hun. Partileder Annie Lööf i Centerpartiet har fått tilstrekkelig støtte i partiet til å bytte side. (Foto: Claudio Bresciani/TT/NTB Scanpix) Da samarbeidsavtalen ble kjent, reagerte Moderaternas statsministerkandidat Ulf Kristersson sterkt på Facebook: – Dette er et slag mot borgerlig anlagte mennesker i vårt land og et svik mot alle de velgere som har stemt på noen av Allianse-partiene for å få en ny regjering og en ny retning for Sverige. Da Lööf talte på pressekonferansen lørdag, fikk hun spørsmål om Alliansen var død. Partilederen svarte kontant: Stefan Löfven blir sittende som statsminister i Sverige etter at Centerpartiet og Liberalerna skiftet side.
Kunnskapsmål - studenten skal: - kjenne til den historiske konteksten av dagens internasjonale samfunn - kjenne til grunnleggende premisser, resonnementer og teser i de viktigste tradisjonene i studiet av internasjonal politikk - kjenne til hovedtrekkene i den allmenne fagdebatten de siste tiårene innenfor internasjonal politikk, kritikken ulike fagtradisjoner har møtt, og svarene forskerne har kommet med i forhold til denne kritikken. - ha kunnskap om mer spesifikke modeller og begreper som brukes til å beskrive og forklare staters utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid og internasjonal konflikt- og konfliktløsning. - ha kjennskap til sentrale begreper innenfor studiet av komparativ politikk - ha kjennskap til ulike metodiske tilnærminger for sammenlikning av land - ha kunnskap om likheter og forskjeller mellom land i styreform, ideologi og historie. Ferdighetsmål - studenten skal kunne - plassere statsvitenskapelige arbeider innenfor en faghistorisk og en skoletradisjonkontekst - gjøre rede for de ulike teoretiske skoleretningene innenfor internasjonal politikk, både skriftlig og muntlig.
(Vilkår) Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Hvorfor blir langrennsstjernen Johannes Høsflot Klæbo så tørst når han blir intervjuet av NRK? 01:37 11. 19 — 10:44
MDG mobiliserer på miljø- og klimaspørsmål og knapt noe annet. Ingen andre partier er så konsekvente på målet om å fase ut fossil energi så fort som mulig, og å legge til rette for miljøvennlig transport i byene. I en spesiell situasjon blant sentrumspartiene er Venstre, som for tiden ikke har noe tydelig sakseierskap til noen saker. Men historisk har partiet mobilisert både på sentrum/periferikonflikten, de motkulturelle stridsspørsmålene (særlig målsaken) og i den senere tid også på miljøspørsmål. I dag taler partiet ofte små og mellomstore bedrifters og de liberale prinsippers sak, uten helt å lykkes med å nå de store masser. Poenget med denne gjennomgangen er å illustrere følgende poeng: sentrumspartiene er sentrumspartier bare med hensyn til konflikten i arbeidsmarkedet, som få av deres velgere er spesielt opptatt av. Skal vi forstå norsk politikk, bør vi slutte å tenke på dem som sentrumspartier. De er fløypartier på én eller flere konfliktdimensjoner, og det er denne posisjonen – at de utgjør det tydeligste alternativet på en konfliktdimensjon folk er opptatt av, som forklarer deres oppslutning.
- Når får man vite skatteoppgjøret 2018
- Sentrumspartiene sin rolle i norsk politikk
- Human etisk forbund trondheim
- Forskalingsblokk: Hvor kjøpe valmuefrø
- Meldingsskjema for navneendring - regjeringen.no
- Sentrumspartienes rolle i norsk politikk de
- Din dør as
- Ullevål sykehus ledig stilling
- Sentrumspartienes rolle i norsk politikk 10
- Sentrumspartienes rolle i norsk politikk e
Det er ikke et avgjørende spørsmål for disse partienes velgere. Men når sentrumspartienes posisjon på høyre-venstreskalaen ikke er spesielt viktig for partienes velgere, betyr jo det også at sentrumsposisjonen er av begrenset interesse for å forstå hva deres politiske prosjekter handler om. Senterpartiet mobiliserte tradisjonelt på det Rokkan kalte konflikten i varemarkedet, som særlig handler om produksjonsvilkårene for bønder og motsetningen mellom matprodusenter og forbrukere. Dette er fortsatt en viktig sak for partiet, men dets økende popularitet skyldes først og fremst sentrum-periferidimensjonen: Senterpartiet er det partiet som tydeligere enn noen andre protesterer mot kommunereform, svekket tjenestetilbud i distriktene og mot ekspertveldet i Oslo og Brussel. Kristelig Folkeparti mobiliserer på de såkalte motkulturelle stridsspørsmålene, særlig knyttet til religion, tradisjonelle familieformer og den kristne kulturarvens plass i skole og samfunn. Ingen etablerte partier har et tydeligere budskap knyttet til kontantstøtte, bioteknologi og KRLE-faget.
Gaddafi som eksempel for vestens nasjoner Norge var med på å ødelegge det best utviklede land i Afrika. Et land med velferd og velstand langt utover hva de fleste vestlige land kunne vise til. Libya var på vei til å bli det modell samfunn i verden som ville vise hvor dårlig det egentlig stod til i USA og vestens "kapitalistiske demokratier". Det kunne kapitalismens banditt aktører ikke tåle. Det måtte ødelegges. At Norge var med på denne ødeleggelsen er en skamplett for alle nor... dmenn. En skamplett skapt av løgnaktige vestlige politikere og vestlige medier. Videoen lenket til her under er verdt å se for å skjønne hvor feil Gaddafi og folket i Libya ble fremstilt i vestlige medier og av vestlige politikere; Vestens befolkninger behøver å minnes ofte om den destruktive konsekvens av vestens korporative kapitalisme. Når samfunnet styres av kapitalismens korporasjoner, da oppstår fascisme i den reineste form. Da forsvinner frihet og demokrati, og erstattes av korporativt slaveri. See More
I noen typer saker står naturligvis sentrumspartiene i midten av det politiske landskapet. Da gir sentrumsbegrepet en viss mening, og det kan være grunnlag for å si at disse partiene har en modererende effekt på andre partier. Men det er ikke denne rollen som først og fremst kjennetegner de norsk sentrumspartiene. «Hestehandler» for å oppnå gjennomslag for egne standpunkter, som det reelt sett ikke er flertall for, ser ut til å være vel så typisk som rollen som moderator i midten av det politiske landskapet. (Kronikken er basert på Civita-notatet «Sentrum - bare en vei til makt? ») Publisert: 21. 07. 14 kl. 13:51 Kommersielt samarbeid: Rabattkoder Euroflorist rabattkode Stormberg rabattkoder rabattkode Ellos tilbudskode Eurodel rabattkode
Det er særlig sentrum/periferi-konflikter, de klassiske motkultursakene (målsaken, avholdssaken osv) og miljøvern som trekkes frem som sentrale kjennetegn på fellesskapet i sentrum. Dette er det noe i, selv om substansen i den norske sentrumsideologien nok overdrives kraftig. Maktpolitisk suksess Uansett er det forestillingen om at de norske sentrumspartiene også befinner seg mellom de store partiene som brukes som brekkstang for politisk innflytelse. Og det er noe riktig også i denne forestillingen. Sentrumspartiene står, i noen typer saker, i midten av det politiske landskapet. Men KrF, V og Sp kjennetegnes også av at de har noen få «hjertesaker» som er svært viktige for dem. I disse sakene står de ofte alene i norsk politikk - og svært langt fra en mellomposisjon. Sp sin vekt på lokalt selvstyre og vern om de korporative landbruksinteressene, KrFs abortmotstand og Venstres liberale innvandringspolitikk er eksempler. I slike saker står de ofte også langt fra hverandre. Så kanskje ligger begrunnelsen for fellesskapet i sentrum like mye i maktpolitiske hensyn, som i et sterkt ideologisk fellesskap?