Statskirke I Norge
HØR FOLKS REAKSJONER PÅ SKILLET: Fristilling Det er to viktige endringer som skjer. Det ene er at det blir en fristilling for Den norske kirke i forhold til staten. Det andre er at det blir likestilling mellom alle tro- og livssynssamfunn i den norske stat. – Det er en viktig sak. Det er en kamp vi har kjempet på vegne av alle tro- og livssynssamfunn, sier Lindø. Han ser for seg nye utfordringer for kirken når den får en friere stilling. Men medlemmene vil ikke merke overgangen i det daglige. – Den lokale kirken vil være den samme. Den er tilgjengelig i hele landet, og den er der for oss i glede og sorg. Men kirken som institusjon utfordres til å bli enda tydeligere. Nå er vi ikke lenger en del av statsapparatet, og det utfordrer oss på innhold og det vi står for, sier han. Mandag skilles stat og kirke. Fra nå av er det kirken som selv utnevner proster og biskoper. Domprost i Bodø, Elin Vangen tror ikke folk vil merke så mye forskjell. Foto: Henrik Dvergsdal Ansetter biskoper selv Etter at paragrafene 2 og 16 i Grunnloven er endret, skal det gjøres endringer i kirkeloven slik at kirkelige organer fra nå av skal utnevne proster og biskoper.
- Login
- Forholdet mellom stat og kirke - en utvikling over 1000 år - regjeringen.no
- Er det statskirke i Norge? - Bergen domkirke menighet
Login
Vedtaket ble derfor gjort første gang i 2009. Men det blir først gyldig når det er gjort på nytt i dag. Tror ikke på en mer konservativ kirke Elin Vangen, domprost i Bodø mener det er bra at kirke og stat skilles. Foto: Dan Henrik Klausen / NRK Elin Vangen, domprost i Bodø ønsker i likhet med Lindø endringen velkommen. – Verden ser ikke ut som den gjorde i 1814. Det har kommet stadig flere trosretninger til Norge. Da er det ikke rett at vi skal være den eneste som taler på vegne av alle. – Kommer folk til å merke noen forskjell? – Nei, jeg tror ikke det. For dem som søker kirken til konfirmasjon, dåp og bryllup vil det fortsatt være det samme. – Vil denne fristillingen bety en mer konservativ kirke? – Jeg kan forstå problemstillingen, men intensjonen er at vi fortsatt skal være en inkluderende og raus folkekirke, sier Vangen. – Hva ser du som den største utfordringen med denne endringen? – Det vil være det samme som tidligere, nemlig å formidle budskapet på en troverdig måte som gjør at folk vil slutte opp om kirken.
Norge Inntil 2012 hadde Norge en statskirkeordning som formelt kom til uttrykk gjennom Grunnlovens § 2, som fastholdt lutherdommen som statens religion. Kongen i statsråd utnevnte biskoper og proster, og Stortinget gav kirkelige lover. Forholdet mellom stat og kirke i Norge er utredet flere ganger etter andre verdenskrig. De siste utredningene er kommet fra det kirkelig oppnevnte utvalget ledet av Trond Bakkevig i 2002 (Samme kirke – ny ordning) og fra det offentlig oppnevnte utvalget ledet av Kåre Gjønnes i 2006 (Staten og Den norske kirke). Begge disse utredningene har foreslått en avvikling av statskirkesystemet, samtidig som en del særordninger for Den norske kirke som religionssamfunn bevares. Forsvarere av statskirken i Norge har ofte lagt hovedvekt på at det statlige overoppsynet bidrar til å sikre demokratiet innen kirken på en bedre måte enn det kirkens egne demokratiske prosesser gjør. Motstandere har hevdet at ordningen er en anakronisme i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.
Forholdet mellom stat og kirke - en utvikling over 1000 år - regjeringen.no
- Statskirke - Daria.no
- Hvordan skjære opp mango park
- Statskirke i norme afnor
1987: Den norske kirkes lærenemnd (rådgivende organ) etableres 1989: Tilsetting av menighetsprester delegeres til bispedømmerådene. Etter hvert slås bispedømmerådenes og biskopenes administrasjon sammen, delegeres budsjettansvar og utvikles. Bevegelse fra regelstyring mot målstyring av kirken. Departementet legger vekt på de mål og utfordringer Kirkemøtet definerer ved nr. 1. 1990: Deler av Kongens anordningsmyndighet etter GL § 16 delegeres til KM. 1996: Ny kirkelov: Soknet som juridisk person og grunnenhet i Dnk, Kirkelig fellesråd i hver kommune og kirkeverger lovfestes. Finansieringsordning med delt offentlige økonomisk ansvar for kirken ble fastholdt: Den sentrale kirkeorganisasjonen og prestelønningene utredes av staten, (1/3 av samlet kirkebudsjett) den lokal kirkes drift og virksomhet av kommunene (2/3). Av dette følger de to arbeidsgiverlinjene i kirken, med lovbestemt samvirke mellom embete og råd. 1996: Ny gravferdslov. Kirkelig fellesråd har ansvaret for kommunenes kirkegårdsdrift når intet annet er bestemt.
Er det statskirke i Norge? - Bergen domkirke menighet
I april 2008 ble det inngått tverrpolitisk forlik i Stortinget om endringer av statskirkeordningen. Forliket la blant annet opp til at retten til utnevnelse av biskoper og proster skulle overføres til kirkelige organer forutsatt at det i perioden 2009–2011 ble gjennomført demokratireformer i kirken. Med bakgrunn i kirkeforliket vedtok Stortinget 21. mai 2012 grunnlovsendringer som endret relasjonen mellom stat og kirke. Staten har etter dette ikke lenger en offentlig religion, og kirkelig statsråd er avviklet. Biskoper og proster utnevnes av kirkelige organer. Som en konsekvens av grunnlovsendringene i 2012 er Den norske kirke fra 1. januar 2017 et eget rettssubjekt skilt fra staten med Kirkemøtet som øverste representativt organ. Prester, biskoper, ansatte ved bispedømmeråd og de nasjonalkirkelige rådene er etter årsskiftet ikke lenger statsansatte, men overført til det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke. Selv om statskirkeordningen med dette formelt sett er oppløst, vil Den norske kirke fremdeles stå i en særstilling sammenlignet med andre trossamfunn i Norge.
Kong Christian den Vs Norske lov: Anden bog, 1. Cap. : Om Religionen. De lutherske bekjennelsesskrifter fastslås foruten bibelen til de tre oldkirkelige bekjennelser (Den apostolske, Nicenske og Athnasianske, Den Augsburgske fra 1530 og Luthers lille katekisme). Denne bestemmelsen er fortsatt gjeldende. 1736: Konfirmasjonen innført – skolen 3 år etter. 1741: Konventikkelplakaten. Forbud mot offentlig religiøs samling utenom kirken uten at geistlige var med. Opphevet 1842. 1814: Grunnloven: Kongerikets offentlige Religion, § 2 (i dag + fri religionsutøvelse). All utøvende makt hos Kongen, § 3 (i dag: i statsråd). Stortinget vedtar kirkelov med hjemmel i alminnelig lovgivningsmyndighet. Kongens personlige bekjennelsesplikt, § 4. Statsrådenes bekjennelsesplikt, § 12 (i dag: halve regjeringen). Kongen anordner all offentlig Kirke- og gudstjeneste og utnevner geistlige embetsmenn §§ 16, 21 og 22. (Liturgisaker er i dag delegert til Kirkemøtet. Kongen utnevner proster og biskoper, bispedømmerådene tilsetter menighetsprester. )