Øystein Sunde Julekalender / Øystein Og Eileen

Velkomstdrinken Når alle gjestene var ankommet fikk vi en liten omvisning på Eld før vi ble vist til bordet vårt. Endelig kunne jeg ta menyen i øyensyn: Det jeg var mest skeptisk til av maten var kveita. Jeg spiser ikke fisk som ikke er varmebehandlet, og jeg liker det i alle fall ikke om jeg nå skulle være så uheldig å måtte spise det av høflighetshensyn. Når retten ankom var vi mest opptatt av presentasjonen, og jeg var ikke den eneste som dro fram kameraet: Røkt kveite sashimi, frissé og paprikaketchup Til min store overraskelse var sashimien slett ikke så verst, ikke verre enn at jeg spiste opp hver smitt og smule. Kombinasjonen med Kilchoman Machir Bay fungerte greit, men jeg fikk ikke inntrykk av at de løftet hverandre slik man gjerne skulle ønske. God mat, god whisky til, ikke noe krasj. Glade middagsgjester Neste rett var pent presentert, men ikke så spektakulært som den forrige: Grillede sjøkrepshaler, rogn, vaniljemarinert fenikkel og hummerskum. Det gule på tallerkenen er forøvrig mangopuré eller noe slikt, det ble tydeligvis glemt på menyen.

1. In hindi
2. Doug sunde

In hindi

I alle fall, her fikk vi jo alle maten som tilberedt uten mulighet for individuelle ordre, så jeg angrep kjøttet med forsiktighet. Grillet entrecôte, glaserte delikatesseløk, sopp, potetpuré og whiskyglacé Men kokken må ha truffet på den møreste kua i historien. Kjøttet formelig smeltet på tungen. Sausen var himmelsk. Resten av tilbehøret likeså. Også her mangler det noe på menyen, nemlig de crunchy pommes strips-aktige greiene på toppen. De ga en ekstra dimensjon til teksturen og ga den tyggemotstanden som kjøttet (heldigvis) ikke tilbød. Genialt, formelig. Kilchomanen fungerte aldeles utmerket til, og jeg ville slikke tallerkenen igjen (men klarte faktisk å motstå fristelsen denne gangen også). Til osten fikk vi helt feil whisky etter min mening (her var det uenighet rundt bordet). Jeg synes den stakkars Mackmyraen druknet helt i roqueforten. Roquefort Carle og tomatjam Jeg ville ha sødme og peat for å balansere mot osten. Noen hadde sherried Kilchoman igjen i glasset (utrolig nok), så jeg fikk en smak og synes det funket langt bedre.

Suksessen med 24 timers service gjorde at Vazelina Bilopphøggers kunne satse profesjonelt. Dette førte imidlertid til at tre medlemmer sluttet, og to nye kom til: Viggo Sandvik Hansen (vokal, trompet) erstattet Bjørn Berg, mens Rune Endal (bass, vokal) kom inn i stedet for Torbjørn Nicolaysen. Jan Einar Johnsen ble alene igjen i koret Vrakpant, men supplerte til gjengjeld med orgel og trompet. Med god hjelp fra studiomusikere som Lasse Hafreager, Trond Eliassen, Per Kolstad, Svein Dag Hauge, Ingrid Bjørnov, Reidar Larsen, Marius Müller, Per Hillestad, Thor Andreassen, Bjørn Jensen, Alfred Janson og Henryk Lysiak ble nye plater spilt inn på løpende bånd gjennom hele 80-tallet. Produsenter var Jan Paulsen, Nils Bjarne Kvam, Per Sveinson og Eldar Vågan. Innspillinger ble også gjort i London (til Blå lys) og Nashville (til Fem fyrer med ved), og blant de celebre gjestene som deltok var Bo Diddley, The Jordanaires og Johnny & The Roccos. Hver eneste nye plate resulterte i høye salgstall og dertil hørende trofeer.

Det har etterhvert blitt ganske vanlig å arrangere "winemaker's dinner", Adresseavisa sin vinklubb – Vinpuls (siden er for øyeblikket ikke helt frisk) – har for eksempel slike med jevne mellomrom. God vin til god mat er sjelden feil, og de fleste har fått med seg at det å få vinen til å funke med maten slik at begge løfter hverandre er en komplisert kunst. Øystein Sundes kokk serverte rødsprit til kjøtt og whitesprit til fisk, men selv om du holder deg til den gamle gode regelen rød vin til kjøtt og hvitvin til fisk kan du bomme kraftig. Likevel: Vin og mat. Litt… kjedelig? Da er whiskymaker's dinner selvsagt mye mer spennende. Whisky til mat er ofte en overraskende god kombinasjon (enda oftere en overaskende katastofal kombinasjon, det gjelder å treffe rett). Slike middager har blitt standard i forbindelse med whiskyfestivaler i Skottland. Jeg deltok på noen ved Aberlour i forbindelse med festivalen i Dufftown på tidlig 2000-tall når dette fortsatt var ganske nytt, men det har eksplodert, og Dufftownfestivalfarere kan gjerne velge mellom et ti-talls "whisky & food" arrangementer.

Doug sunde

1. Øystein sunde julekalenderen tekst
2. Forbrukerradet: Forbrukerrådet
3. The julekalender norsk word
4. Sunde land
5. Vazelina Bilopphøggers « Rockipedia
6. Øystein sevåg

Nye show fulgte med blant andre Maj Britt Andersen, Pia Borgli, Marianne Krogness og Nils Vogt. Høsten 1990 valgte Rune Endal å gi seg i Vazelina Bilopphøggers for å konsentrere seg om sitt eget bluesband. Han ble også redaktør for magasinet Blues News, organet for Norsk Blues Union. Vazelina valgte å fortsette som kvartett, mens de på plate hentet inn Terje Methi (fra Popol Ace) på bass. 11 år uten kvinnfolk (1992) var en tragikomisk historie fra bygda, mens Rock-a-Doodle (1993) var musikk til animasjonsfilmen av samme navn. I anledning av 15-årsjubileet ble samlingen Gammel Oppland sendt ut like før jul i 1994. Fire av de 27 kuttene var nye låter. Et nytt marked åpnet seg for Vazelina Bilopphøggers da TV2 søkte etter nye ideer etter suksessen med The Julekalender. Eldar Vågan, Viggo Sandvik og Alf Tande-Petersen laget et manus som falt i smak, og 24 episoder ble spilt inn i den gamle Fred. Olsen-hangaren på Fornebu. I desember 2000 rullet Vazelina Hjulkalender over TV-skjermen, og TV2 kunne notere seg ny adventssuksess: 800 000 seere hver kveld.

Det samme later til å gjelde andre festivaler. Og bra er det, for dette er et spennende felt. Dere kan dermed gå ut fra at det ikke var mye nøling fra min side når jeg ble invitert til å delta på whiskymaker's dinner på Eld kvelden før Trondheim Whiskyfestival. Helt uforebeholdent entusiastisk var jeg faktisk ikke, jeg har nemlig spist på Eld en gang før, og da var opplevelsen ikke udelt positiv (6 retter, hvorav tre var himmelske, en var 'meh' og to var rent ut dårlige, og hovedretten var i sistnevnte kategori). Men jeg hadde jo håp om at den anledningen skulle være unntaket som bekreftet regelen (og det skal sies at vi den gangen var 50+ deltagere som alle skulle ha maten samtidig, alltid en utfordring, selv for de beste kjøkken). Jeg møtte i alle fall opp glad og fornøyd. Vi samlet oss først nede i baren, der vi fikk en velkomstdrink bestående av (så vidt jeg fikk med meg) Glengoyne 18 år, Aperol, champagne, sukker, Angostura bitter og eplejuice. Som drink var den aldeles ok, men jeg ville vel kalle det sløsing med Glengoyne 18 år.

1. Trondelag bomveiselskap as norme iso 26000
2. Hva er toner
3. Hms øst
4. Norges tredje lengste elv
5. Fresh prince i bel-air rollebesetning
6. Grunnleggende og utløsende årsaker til 2.verdenskrig
7. Itunes download free norsk movies
8. Aktiviteter for eldre demente
9. Hunder til omplassering bergen center
10. Sjekk skatten 2018
11. Tannlege terje hold em
12. Personbiler biler
13. Langsteking av skinkestek
14. Alværn ungdomsskole
15. Hva er kultur for deg
16. Nye biler 2019 citroen