Thor Ragnarok Anmeldelse
UJEVN KAMP: Thor (Chris Hemsworth) mot Hulken (Mark Ruffalo) i «Thor: Ragnarok». FOTO: The Walt Disney Company Nordic «Thor: Ragnarok» er superheltfilmen spilt som ren komedie. Det vinner den på. Artikkelen er over to år gammel EVENTYR «Thor: Ragnarok» USA. Regi: Taika Waititi Med: Chris Hemsworth, Tom Hiddleston, Cate Blanchett, Tessa Thompson. Superheltfilmen, spesifikt Marvel-superheltfilmen, er blitt en filmindustri-i-filmindustrien. En endeløs føljetong som går og går uten å egentlig påvirke noe særlig annet enn filmstudioenes økonomiske bunnlinje. Ingen andre filmer blir gjenstand for like mye hype og spetakkel som disse når de blir lansert og markedsført. Men de blir som regel fort glemt igjen, som enkeltstående produkter betraktet. Det kan se ut som om de totalt dominerer populærkulturen. Men sannheten er at de setter få varige spor etter seg. «Thor: Ragnarok» vil ikke omvende skeptikere. Men den vil tilfredsstille både «fanboys» og mer avmålte folk som foretrekker sine superhelter med mest mulig ironisk distanse.
English
Vår helt Thor må denne gang forsøke å stoppe selveste Ragnarok, destruksjonen av hans verden og slutten på sivilisasjonen. Han må komme seg tilbake til Åsgard, men en enormt mektig ny fiende dukker opp når hans hensynsløse ukjente søster Hela åpenbarer seg! Annonse: Familiesagaen om Thor, Loke, Odin og nå også søster Hela fortsetter med andre ord med denne tredje Thor -filmen. Her er alt tydelig skrudd opp flere hakk siden forrige Thor - og Avengers -film, noe som ikke nødvendigvis føles så jæklig kult egentlig. Her slår nemlig den ene overkill-scenen den andre i hjel hele tiden, i et voldsom kitschy univers hvor man i tillegg også har slengt på tidspopulært 80-tallsmusikk, sånn bare for å slikke andre samtidssuksessfilmer oppetter ryggen og satse på at det blir godt mottatt. Problemet er at Thor: Ragnarok mangler vesentlige tunge kvalitetssider som ikke kan sminkes med overflatiske visuelle eller manusmessige lettvintheter. Marvel pøser her såpass mye på at filmen mer føles desperat enn effektiv og medrivende.
Les også: «Thor»-skuespiller lever på 500-600 kalorier dagen « Guardians Of The Galaxy » (2014), og i noe mindre grad « IronMan »-filmene, har for lengst bevist at det går an å lage selvironiske superhelterfilmer. «Thor: Ragnarok» tar denne ideen til sin logiske konklusjon: Det er en ren komedie, endog av «screwball»-typen. Rett nok er plottet like bombastisk som det pleier å være i disse «universene». Det står om sivilisasjoners og Åsgards fremtid, selvsagt – og de mange karakterene og referansene gjør det som vanlig så godt som umulig for alle uten hovedfag i Marvel Comics å følge ett hundre prosent med. Anmeldelsen fortsetter under bildet NEI, DET ER IKKE DEN ONDE DRONNINGEN I «SNØHVIT»: Det er Cate Blanchett som Hel i «Thor: Ragnarok». FOTO: The Walt Disney Company Nordic Men bare glem det – det gjør ikke noe. Thor (Hemsworth), Odins sønn, tordenguden, er snill. Søsteren hans, Odins førstefødte, Hel (Blanchett), dødsgudinnen, er slem (så slem at hun knuser Thors hammer). Den «adopterte» broren deres, Loke, er litt til og fra – kort sagt en opportunistisk snik.
Cate Blanchett i rollen som evigonde Hela er imidlertid deilig! Altså, dama har både storheten i fremtoning, blikk og karisma til å bære rollen som sjefsheks, samtidig som hennes mørke dype stemme passer herlig inn i karakteren. Det er med andre ord deilig å se en klasseskuespiller som Blanchett tilføre en slik tullerolle litt tyngde. Men det er jammen meg også morsomt å se flere av de andre kjente trynene her, som Benedict Cumberbatch som range, Jeff Goldblum som Grandmaster og Tom Hiddleston som Loke. Thor selv, spilt av Chris Hemsworth, er vel strengt tatt ikke mye mer enn en good looking kar som avleverer onlinere her og der. Det fæle lange harryhåret hans forsvinner dog denne gang, og fyren blir enda kjekkere, så det skal filmen ha! Det er også et tegn i tiden å se hvor sentrale kvinnelige skuespillere er satt i flere av de største rollene her, inkludert Tessa Thompson som karakteren Valkyrie. Hela selv akter ikke minst å ta tilbake det mannfolka tok fra henne, nemlig sin rettmessige trone som førstefødt i denne stormannsgale gudefamilien.
Anmeldelse: Geostorm dummes ned til et banalt nivå Thor: Ragnarok blir utvilsomt en ny suksess for Marvel, som virkelig traff blink med sitt valg av regissør denne gangen. Taika Waititi har nok forstått at en Thor -film ikke kan ta seg selv seriøst i form og innhold, siden hele konseptet er latterlig til å begynne med. Waititi fyller filmen med nonchalant humor som treffer mer enn den bommer, og gir oss en fargesprakende actionfest på toppen, med enorme mengder av store digitale effekter. Se bare på lista over "digital artists" på rulleteksten, som teller hundrevis av mennesker. Apropos rulleteksten, så kan det også denne gangen lønne seg å sitte igjen helt til slutt. Da får du en lattermild bonus som setter et utmerket punktum for en overraskende underholdende film.
Netflix
Blanchett leker seg som den onde Hel, men gjør om sant skal sies ikke stort annet enn hun gjorde i « Askepott » i 2015, eller Angelina Jolie gjorde i « Maleficent ». Det er opp til Tessa Thompson, som en forfyllet, desillusjonert valkyrje, å gi filmen et skudd sårt tiltrengt sjel. Det gjør hun på strålende vis, i en rolle som vil gjøre henne til stjerne. Middels interesserte vil kjede seg i den tredje akten, da vitsene er færre og slagene kommer tettere (disse går hele tiden for maksimal tegneserieeffekt). Men frem til da er «Thor: Ragnarok» et over middels festlig, og langt over middels velspilt, tilskudd til den underlige, aldri opphørende strømmen av superhelttullball. Den er i alle fall komisk, slik tullball bør være. Publisert: 28. 10. 17 kl. 07:46 Kommersielt samarbeid: Rabattkoder Euroflorist rabattkode Stormberg rabattkoder rabattkode Ellos tilbudskode Eurodel rabattkode
- Gratis å kjøre mellom Øysand og Thamshamn - adressa.no
- Ingeborg farmen kjendis of duty
- Thor ragnarok anmeldelse full
- Hvordan felle av strikking
- Thor ragnarok anmeldelse showtimes
- Statens innkrevingssentral telefon nr
- Thor ragnarok anmeldelse 2
- Hvordan sette sildegarn
- Polsk mat oppskrifter
- Matematikk.net • Se emne - Bremselengde - bremsekraft
- Dette betyr antrekket på bryllupsinvitasjonen - Bryllup . Guide
- Thor ragnarok anmeldelse download
Jeff Goldblum spiller Stormesteren i "Thor Ragnarok". (Foto: Jasin Boland ©Marvel Studios 2017) Mer løssluppen Thor Thor: Ragnarok har mer humor enn de to forrige filmene, noe som løser opp stemninga betraktelig. Her blir det imidlertid tydelig forskjell på de involvertes komiske talenter. Chris Hemsworth virker å ha det festlig som en mer løssluppen og mindre alvorlig Thor. Mark Ruffalo treffer med fysisk humor, både som Hulk og Bruce Banner. Regissøren selv spiller steinmannen Korg med en morsom kontrast mellom utseende og talemåte. Det nye, tøffe og hardtslående bekjentskapet Valkyrie, spilt av Tessa Thompson, er et velkomment tilskudd til det mannsdominerte persongalleriet. Og det er en fryd å oppleve veteranen Jeff Goldblum som Stormesteren, der han leverer fomlende, tørre vitser av godt merke. Tom Hiddleston, derimot, er ingen komiker. Loke er fremdeles en interessant figur, som veksler mellom det gode og det onde, men komikk er ikke Hiddlestons sterke side, noe man får flere bevis på i denne filmen.
Alvor vs. moro Alle som prøver å gripe roret på en digital fullrigger av en superheltfilm, må utføre en balansegang. For det første på historien, eventyret, tas alvorlig og fortelles med alvor og begeistring, for de store fanskarenes skyld. For det andre må man ha et skråblikk på hva det er man faktisk driver med: Menn (og noen ganske få kvinner) som trekker noe såpass upraktisk som trikot og kappe for å hindre verden i å ødelegges. Ta det for seriøst og du har en vingestekket kalkun som blir mer beklemmende å se på jo hardere den prøver (kremt, «Man of Steel», kremt). Tar du det for lite seriøst, og det skinner gjennom at selv filmskaperne innerst inne synes dette er litt teit og ikke ser at også superheltbonanzaer handler om noe, blir det beklemmende på en annen måte. Det må sies at «Thor: Ragnarok» beveger seg veldig langt i den siste retningen. Verken Waititi eller manusforfatterne hans tar like godt vare på de store konfrontasjonsøyeblikkene som de passer på tullet og fjaset som fyller alle glipene mellom dem.
Det er det du trenger å vite. Historien er en tynn, og likevel unødvendig komplisert, suppe, og den newzealandske regissøren Taika Waititi evner ikke å gjøre noe revolusjonerende med det. Det han bringer til torgs, er komisk «timing». I så måte er det vanskelig på forestille seg at det skulle være noen skuespiller i verden som er bedre egnet til å spille Thor enn australske Hemsworth. Han har like store overarmer som han har glimt i øynene, og er i komplett selvparodi-modus fra første stund. Uhøytideligheten blir ytterligere understreket av Hiddleston, som ser ut som Blackadder, Benedict Cumberbatch i en kort gjesteopptreden som Doctor Strange og en kunne-ikke-vært-mer-camp Jeff Goldblum. Sistnevnte spiller «stormesteren» i et rike der Thor må kjempe i gladiatorkamp mot sin gamle «venn fra jobben» (i The Avengers) Hulken/Bruce Banner (en – etter hvert – sedvanlig nevrotisk Mark Ruffalo). Les også: Filmanmeldelse – monoton moro Filmens aller yndigste karakter er imidlertid kjempen Korg, som både består av og virker til å være stein (gitt mild stemme av Waitiri selv).